Helt seriøst, slapp helt av Vi har alle sett noen som har driti seg totalt ut på offentlige steder, for en tilskuer så er det et avvik, det er noe man gjør seg noen dømmende tanker om før man glemmer det ganske raskt etterpå. Vi har alle et ønske om å bli oppfattet på en bra måte, og om man først driter seg ut så føler man at man har tatt livet av sin egen karakter. Heldigvis så er det som oftest du som dømmer deg selv hardest Flere av mine venner har historier som er verre enn din, jeg må innrømme at jeg har et par som ikke er så langt unna selv.

En ting jeg har lært når det kommer til sånne ting, er at ved å fortelle historien til noen andre så bygger du din egen karakter ved at du gjør deg selv sårbar av egen vilje. Du eier det du har gjort, og etterhvert så lærer du deg å le av det. Vi har alle en fasade vi prøver å opprettholde, men samtlige av oss har gjort ting vi ikke er stolte av, som oftest så holder vi det for oss selv

EDIT: Det kan hende du finner litt trøst i å se et par episoder av Paradise Hotel, der skjer det superkleine ting for hundretusenvis av seere hvert eneste år