Ahh jeg hadde en periode hvor jeg var sykt forelska i grøssere. Det var det beste jeg visste. Problemet var at jeg aldri ble redd. Hadde overnattingskompis rundt 10-12 årsalderen hvor vi så "The Ring". Som var state of the art, pinnacle of the mountain etc... innen grøssere. Men ble ikke redd. Leste en post noen år senere som forklarer akkurat hva som er galt med grøssere, men jeg klarer ikke å sette ordene på de selv.

Hovedgreia: Grøssere er min favorittsjanger. Problem: Det finnes ingen bra grøssere.
Ja nettopp: Grøssere er toppers! Men ingen grøssere er bra! Alt skal ødelegges av helt tåpelige beslutninger av de vi følger historien til. Ofte er det helt åpenbart. I blant er det ikke engang noen forklaring.

Selv trenger jeg at det er noe overnaturlig som foregår for å nyte en grøsser. En grøsser uten noe overnaturlig blir veeeldig fort til en thriller. Har desverre ikke fått sett så mye grøssere i senere alder, men det lille minne av noe som kunne holdt meg våken om natta når jeg var liten: "The Mothman".