Det blir jo litt synsing hvis jeg skal prøve å analysere et så sammensatt problem ut ifra en forumpost, men av det jeg leser høres det ut som et problem som har røtter i livsinstillingen din. Det virker for meg som du lever i en slags tro at du kan kjøre hjernen din i bølger. Nærmere forklart du skeier ut med stoff X og satser på at medikament Y/sunn livsstil i en stund vil ta deg tilbake til utgangspunktet. Før sa de at hjernen utvikler seg til du er 20, nå sier de 25. Hyppig bruk av rusmidler i denne tidsperioden vil jo opplagt spille inn på hvordan måten hjernen din opererer.

Kan godt være jeg bommer helt på situasjonen din, men etter flere år med mye slit veldig likt det du skriver så velger jeg å tro at det kanskje ikke er så veldig langt unna. Når det kommer til herbs eller kosttilskudd så hjelper det jo absolutt å passe på at kroppen får nødvendige stoffer for å funke normalt, men helt ærlig tror jeg at det som er måten tilbake til et liv du er tilfreds med er hardt arbeid. Antaglivis år med å tvinge deg selv til å gjøre ting som virker uoverkommelig men du vet selv er sunt.

Vil du ut? Stå opp klokka 7 hver morgen, ta deg en løpetur, spis sunt og regelmessig, finn noe konstruktivt som du brenner for og fyll dagen med det(Her er det jeg fortsatt ikke er helt på plass). Begynn smått med å eksponere deg til sosiale situasjoner uansett hvor hardt eller unødvendig det virker. Og akkurat der gjelder det ikke nødvendigvis å gå fra asosial til festens midtpunkt på en uke, ta det så sent eller raskt som du klarer. Gjør dette i 5 år så er du nok der.

Når det kommer til det norske helsevesen, ikke gi det helt opp. Hører mange historier om folk som føler seg ignorert av pyskologen, overkjørt av fokus på rusmisbruk eller at det rett og slett ikke funker. Det er synd at folk opplever dette, men når du til slutt finner en person som er kunnskapsrik om psykiske lidelser og faktisk bryr seg og forstår deg så er det så mye lettere enn å gå gjennom noe sånt alene.

Kjenner en slags frustrasjon når jeg leser dette. Greit nok at du selv sier du forstår hvorfor du har mistet magien, at innlegget du referer til stort sett forklarer noe som de fleste som har lest om MDMA vet og at det var ikke dette du lurte på. Men; å kalle folk "pseudo-intellektuell" når alt de gjør er å dele sin mening om en situasjon du er i, en person som ingen av oss har noe som helst utgangspunkt for å verken bry oss om eller plikt til å hjelpe, det blir litt tåpelig spør du meg.

Ble litt off-topic og kanskje litt på grensen til en moralpreken du ikke trenger, men klarte ikke la være å poengtere det.