Jeg har selv sett hva å først ikke vite hvem faren er gjør med barn/ungdom, samt å finne ut hvem de er, og så skjønne at "min far var ikke bare fraværende, han ville ikke ha noe med meg å gjøre, uten å kjenne meg". En rimelig knusende tanke når de ser alle familiene rundt seg i diverse tilstelninger. Forholdet de utviklet senere er ikke akkurat positivt, såppas kan jeg avsløre.
Jeg tror dette er enormt individuelt. Vokste selv opp med en far jeg visste hvem var (men som dro før jeg var født), og det faktum at han ikke har villet ha noe med meg å gjøre tør jeg påstå har påvirket meg ellers lite på et emosjonelt nivå.