Jeg er i litt samme situasjon. Er høyt utdannet, eier leilighet i storby, har en anstendig jobb, men har vært mye deprimert og angstete i en årrekke. Er ikke direkte suicidal, men har ikke har noe spesielt ønske om å leve heller. Noe av årsaken er en trøblete oppvekst og start på voksenlivet med noen særdeles traumatiserende opplevelser. Har vært hos både psykiater og psykolog, i forbindelse med psykiateren prøvde jeg SSRI uten å bli bedre. Trening gjør jeg regelmessig, og selv om det er en veldig bra ting jeg ikke ville vært foruten og som definitivt får meg til å føle meg bedre, er det ikke nok til å dra meg ut av de tyngste gropene.

Men nok om meg, poenget var mest at jeg har en sammenliknbar situasjon og har prøvd mye av det samme uten særlig fremgang, men i slutten av i fjor og i år har jeg hatt mye mer fremgang enn noen gang tidligere. Det er to ting jeg har prøvd som jeg vil trekke frem:

• Yoga
• Mikrodosering av LSD

Yoga er noe jeg har fått anbefalt lenge, men de første gangene sank det ikke helt inn fordi anbefalingene kom fra personer jeg ikke helt følte at skjønte min situasjon. Etter hvert som anbefalingene begynte å komme fra nære venner og kollegaer ble jeg nysgjerrig, men så var det den forbanna dørstokkmila da. Jeg vurderte å gå på noe yoga for stive mannfolk. Ikke at jeg er ekstremt stiv, men tenkte kanskje det var et greit sted å møte andre nybegynnere. Dette ble lagt på is fordi en god kompis anbefalte appen Down Dog, som er gratis og har alt fra nybegynnerleksjoner til sesjoner for viderekomne i ulike lengder. Det gjorde det vesentlig enklere å komme i gang!

Tar nå en sesjon i uka med kjæresten, og det har hjulpet meg til å fokusere mer på pust i hverdagen, som igjen gjør det lettere å slappe av og holde kjipe følelser i sjakk. Om ikke du har prøvd yoga før kan jeg anbefale å ta en kikk, introleksjonene er bare på 12, 13 og 20 minutter og gir deg fort en følelse for om det er noe for deg videre.

Mikrodosering har vært en annen sak som har hjulpet meg mye. Tar en ørliten dose mandag og torsdag i noen perioder her og der. En av de største gevinstene jeg har merket er at jeg ofte får åpenbaringer som får psyken til å «klikke på plass» rundt ting jeg angster over eller blir deprimert av. Da finner jeg en ektefølt løsning jeg genuint tror på selv og som forandrer tankegangen min rundt temaet til det bedre. Har vært flink til å skrive opp disse åpenbaringene og det har bidratt til å gjøre at gevisten forblir selv om jeg ikke fortsetter å mikrodosere.

Å prate med kjæresten mens jeg er på en mikrodose er det som oftest har fått ting til å falle på plass for meg. At det integrerer bra med jobben min og gjør at jeg presterer bedre der er bare ren bonus. Nå skal jeg ikke uhemmet anbefale mikrodoser i øst og vest, men det kan være noe å sjekke ut. Jeg var faktisk ikke klar over at det å bruke det mot depresjon var en greie før ei venninne nevnte det.