Dag 3 - fra formiddag og ut dagen.

Jeg har flere ganger de siste dagene tatt meg selv i å le litt for meg selv, samtidig som jeg er nær ved å gråte av glede. Dette føles som å bli satt fri fra fengsel etter 20 år (ikke at jeg helt vet hvordan det føles). Men som alvorlig deprimert med mye angst og uro er du innelåst i ditt eget fengsel.
Tar nok en gang med meg hengekøya ned til elvebredden - merker at jeg har fått et tydelig behov for å være ute i naturen, noe som i likhet med mye annet nå er atypisk for meg. Ligger og leser tilbakemeldinger på denne tråden og merker tårene presse på mens jeg smiler fra øre til øre. Føler at alle heier på meg og liker meg og vil meg godt - ikke bare her på forumet, men ellers i livet. Noe folk går forbi og slår av en samtale om hvor idyllisk det ser ut å henge her. Alle liker meg, så digg. Det er totalt motsatt av hvordan jeg har oppfattet folk og omgivelser tidligere. Tar på headphonsa og ser et ekorn danse sin egen gledestango mellom tretoppene - og det er akkurat slik jeg føler meg. What A Wonderful World med Luis Armstrong kommer på spillelista. Han har helt rett, tenker jeg mens jeg lytter til teksten og ser rundt meg. Demningene brister. Jeg gråter og smiler og ler for meg selv i fem minutter og det føles så ubeskrivelig deilig. Blir liggende i hengekøya og bare være tilstede i fire timer. Aner ikke hvor tiden ble av, har bare ligget og sett på dyrelivet. Det fascinerende ekornet og småfugler som drikker vann på elvebredden. Setter utrolig stor pris på ting rundt meg som jeg ikke har lagt merke til før.

Gjennom hele dagen går jeg og tenker at nedturen vil komme, det er jo dag 3. Men, jeg har ikke lest noe om dette i løpet av researchen min, ei heller lest evidensbasert kunnskap som skulle tilsi dette. Jeg har det uansett bekymringsløst og fint. Tenker at jeg gleder meg til å droppe en mikroblotter i morgen, selv om det akkurat nå ikke føles nødvendig. Men: Jeg skal følge syklusen hver tredje dag. Det er en grunn til at de fleste som gjør dette har landet på dette skjemaet.

Kvelden er som dagen - veldig fin. Vanligvis vil jeg sitte foran skjermen og spille World of Tanks Blitz eller nettpoker, men dette har det blitt lite av etter inntak av den første mikrodosen. Ser litt på nyheter på MSNBC og koser mye med kattene. Merker at jeg er litt rastløs. Ønsker at ting skal skje, ønsker å møte venner. Slik sett er det kanskje litt dårlig timing å starte opp med mikrodosering nå. Jeg er endelig klar for å være mye sosial - men det går naturligvis ikke i disse Covid-tidene.

Jeg drikker sjelden alkohol, fordi det gir meg så mye angst og uro at livet mitt på mange måter er ødelagt i opp mot en uke etter "bare" seks øl. Bestemmer meg for å drikke denne kvelden for å se hvordan formen er dagen derpå. Drikker fire halvlitere og to glass vin. Er (seff) ikke noe mer påvirket av det etter mikrodosering. Formen er fin, men kommer meg ikke i seng før1.30.

Dag 4: Dagen for en ny dropp! Våkner opp sent, i 10-tiden. Føler jeg har sovet som en stein. Merker at jeg ikke har et fnugg av angst eller uro i kroppen. Kanskje kommer det senere i dag - men vanligvis kommer det allerede når jeg står opp. Men formen er flott og jeg gleder meg til å få i meg neste mikrodose. Tar den rundt 11 og setter meg ned for å skrive ned gårsdagens notater her. Blir litt rørt igjen over hvordan formen er, og følelsen av at alle vil meg vel. Får meg til å tenke på første gangen jeg fikk Ketamin intravenøst. Da turen til K-hole startet kom barna mine og samboeren min og holdt rundt meg. Så kom hele føkkings verden og hold rundt meg. (Du må nesten ha vært i K-holde for å ha forståelsen for den).

********

Ketamin vs LSD. Hei! Ja, 3900 kroner for en times IV-behandling er ummeneskelig dyrt når man går på AAP fordi depresjon/angst/uro har satt meg på sidelinjen av arbeidslivet. Men det er de best anvendte pengene jeg har brukt. Jeg fikk Ketamin hver uke i seks uker, deretter etter tre uker, så etter en måned. Da var kassa tom.
Da jeg spurte Ketamin-legen om mikrodosering av LSD var hen fair nok til å gi meg et ærlig svar: Det funker. Hen fortalte at Ketamin og LSD dekker en del av de samme områdene i hjernen - men LSD dekker også over andre områder. Både Ket og LSD blokkerer såkalte NMDA-reseptorer i nervesystemet (det samme gjør forøvrig lystgass). Min opplevelse av dette foreløpig er at den eneste forskjellen jeg merker er at LSDen gjør meg mer aktiv og kreativ - mens Ketaminen i langt større grad kun tok bort all depresjon og uro. Legen min forklarte også en del om hvordan Ketamin og LSD vekker til live sovende reseptorer i hjernen og får disse til å vokse igjen. Her må jeg lese meg mer opp for å få forklart dette nærmere.

Nok en gang tusen takk for tilbakemeldinger, hadde dere visst hva slike hyggelige ting bidro med for meg i går - og i dag - hadde dere slått dere på skuldra og sagt til dere selv: Jeg er et godt menneske. Tusen takk.

Jeg planlegger å holde tråden gående i minst 30 dager sammengengende da jeg vurderer å bruke disse notatene til et annet prosjekt i sommer.