Dag 2 - formiddag. Tar med meg en hengekøye og ligger og chiller ved en elv. Tror det er første gang på lenge jeg ser naturen rundt meg, ser på trær og synes de er fine. Setter pris på alt det vakre. Det er utrolig hvor blind man blir for alt når man er alvorlig deprimert - ikke uten grunn man sier det er bekmørkt. Tar en kjøretur - og ved et lyskryss blir jeg stående bak en bil som ikke kjører når det blir grønt. Hen blir stående i ca 15 sekunder! Jeg verken tuter 20 ganger eller viser fingeren 10 ganger, som ville vært modus operandi tidligere. Neida, jeg sitter i bilen og tenker, jaja, blir spennende om jeg rekker over krysset før det blir rødt igjen. Denne hendelsen tenker jeg mye på resten av dagen. Det var så digg å ikke bruke negativ energi på noe banalt og uvesentlig.
Dag 2 ettermiddag: Gjesper en hel del og føler meg småtrøtt. Men føler meg fortsatt bra og med tiltakslyst. Får en henvendelse på telefon som er av det negative slaget. Det er dog ikke noe jeg kan gjøre med det, og etter samtalen er avsluttet tenker jeg kjapt, dette kan ikke løses før neste uke, legg det til side. Tidligere kunne en slik ting sende meg rett i kjelleren. Flott!
Dag 2 kveld: Legger meg klokka 23. Dette er out-of-chaaracter tidlig - og jeg liker det. Sovner raskt - også uvanlig for meg. Men de negative tankene jeg grubler på til vanlig og som holder meg våken utover natten er ikke der lenger. Det vil si, det dukker opp en bekymring rundt en økonomisk utgift. Da tenker jeg raskt konkret på hvordan jeg kan løse det, før det legges til side.
Dag 3: Jeg har vært veldig spent på denne dagen. Siste dag før neste mikrodose. Blir den litt dårligere? Våkner opp av meg selv før klokka ringer igjen, rundt 8.00. Merker med en gang at hodet føles krystallklart og uten noen negeative tanker. Det eneste jeg tenker er: Ny dag - på tide å stå opp. Helt usannsynlig digg følelse å ikke tenke på noen ting. Bare være - og gjøre. Koker opp litt chilli, sitron, ingefær og lime. Spiser blåbære, valnøtter, paranøtter, chiafrø, solsikkekjerner og linfrø. Den nye hverdagen har gjort meg dedikert til å spise sunnere - med fokus på ting som er bra for hjernen. Dette er en prosess hvor jeg skal biohacke hjernen tilbake til gammel storhet. Tenker at mikrodoseringen er døråpneren, men det er mye jeg selv må gjøre for å hjelpe prosessen videre. Det er jo heller ikke slik at man mikrodoserer LSD - så er livet 100% fabelaktig igjen. Problemene og utfordringene jeg hadde før dette er jo der fortsatt - men nå føler jeg at jeg har fått en hjerne som kan håndtere disse utfordringene på en fornuftig måte.
Sitter og skriver dette rett før klokka 11 og føler meg fortsatt effektiv. Skrivingen går automatisk uten innsats. Kan det virkelig være sant? Begynner å tro at dette funker.