At det er i høyeste grad sirkelargumentasjon, og slettes ikke er selvfølgelig, ettersom det ville medføre at dens skaper igjen har en skaper, og du er tilbake til problemtypen du prøver å beskrive ved å innføre en skaper i utgangspunktet.

Evolusjon trenger ingen igangsettelse. Evolusjon gjelder over alt, ikke bare biologiske organismer.

Evolusjonen er aldri ferdig. Det er ingen prosess med en ende og et mål, men en kontinuerlig mekanisme som sørger for at alle ting med en viss mulighet for endring vil på lang sikt akkumulere de mest effektive og hensiktsmessige endringene. Dette gjør at alt er avhengig av hverandre, og en liten endring et sted kan over tid føre til enorme endringer et annet sted (butterfly effect), ettersom omgivelsene alltid endrer seg som en konsekvens av sine påvirkninger.

Poenget er at om du fører en skaper inn i bildet, er ikke problemet med "hvordan oppsto det da?" borte. Du bare forskyver det et hakk. Hverken Big bang-teorien eller innføringen av en skaper forklarer universets opphav, og begge deler er like "ulogisk", og løser ingen paradokser angående akkurat det tema.

For ordens skyld, jeg svarer på dette fordi du spør, ikke fordi jeg prøver å overtale deg til å gi slipp på din tro. Det kan være verdt å sjekke hvilke forklaringer som eksisterer for spørsmålene du stiller, for mange av de er besvart av vitenskapen. Men evolusjon og big-bang utelukker selvfølgelig ingen skaper, så man kan fortsatt tro på sin(e) gud(er) og samtidig støtte seg på hva vitenskapen har funnet ut om våre omgivelser, hvis man skulle ønske det.