flott førsteinnlegg. det er så mye jeg skulle sagt om dette emnet...

for det første så mennesker er veldig forskjellige. ikke alle kan tro på det samme. en person kan være tilfreds som ateist, mens andre kanskje har behov for noe annet.
og jeg må innrømme at jeg er nå blitt litt lei det jeg oppfatter som en stadig voksende bevegelse av unge, sinte ateister som er ute etter å bli kvitt alt som er relatert til religion.

nei, vi bør vel heller sette vår tillit til vitenskapen... den fantastiske vitenskapen som også forteller oss at vi ikke har fri vilje, at vår eksistens er objektivt meningsløs, at vår bevissthet ender ved døden, at universet kommer til å ende i et big rip og at alle spor etter menneskeheten - deg, meg og alle du holder kjært - kommer til å visne bort etterhvert som de kosmiske kreftene tærer oss ihjel på en eller annen måte. menneskeheten er et ubetydelig lite glimt i en nærmest endeløs sjø av tid.

så kan du se for deg en gammel dame oppe i 80 åra. hun har levd et langt og hardt liv. hun har nå helseproblemer, har mistet mannen sin og er nå enke. barna og barnebarna hennes har sjelden tid til å besøke henne... hun finner trøst i troen på gud og håpet om at hun en dag vil gjenforenes med sin kjære i himmelen. hun er ikke alene. mange eldre mennesker føler seg deprimerte og ensomme.
og hva skal vi si dem?
- hvilke bevis har du for Gud? hvordan vet du at det er et liv etter døden? har du bevis!?!? VET DU IKKE AT TROEN PÅ GUD ER IRRASJONELL?!

du trives kanskje som ateist. du er kanskje tilfreds med en subjektiv mening. du er kanskje tilfreds med et materialistisk verdensbilde...

la oss for all del la det være åpent for alternative livssyn og religioner. ikke alle trives med svarene vitenskapen gir oss, og ikke alle har muligheten til å være rike, bortskjemte ateister i lille norge.