Dette er ikke egentlig spørsmål til ateister, dette er vitenskaplige spørsmål. Vitenskap er ikke det samme som ateisme. Du kan fint være ateist og ikke vite noe som helst om karbondatering.

4-5 milliarder år. Dette tallet er beregnet med utgangspunkt i målninger av blynivå i radioaktive materialer som finnes på jorden, hvor halveringstiden er statistisk forutsigbar slik at man kan estimere alder. Jo mer bly, jo flere halveringsperioder har gått.

Big bang skjedde, hurtig ekspansjon av universet og så videre. Universets konfigurasjon var ustabil, og masse ble samlet sammen til himmellegemer på grunn av gravitasjonskrefter. Stjerner oppstår når materie kommer under ekstremt gravitasjonstrykk og nye stoffer fusjoneres. Alle materialer dukket opp.

Livets opprinnelse er det flere teorier om, men en av dem kan lyde omtrent som dette her: For at utvikling skal skje, må det eksistere en seleksjonsmekanisme (grad av levedyktighet), en reproduksjonsmekanisme (at noe reproduserer seg selv) og en form for mutasjon (forandring på arvestoffet). Dette er noe man kan se i dataprogrammer og i naturen. Den første formen for liv må ha hatt disse egenskapene, men det minnet neppe om noe vi ser rundt oss i dagliglivet i dag. Livets byggestoffer er aminosyrer og nukleinsyrer som kan dannes spontant i naturlige omgivelser. På et tidspunkt har disse klart å frembringe en struktur som hadde selvreplikerende evner, som også var ustabil nok til å kunne forandre seg over tid.

Så lar man det hele stå i noen milliarder år og så har man mennesker, som igjen består av mange ulike celler (...og deriblant separate organismer som lever inne i cellene våre og har sitt eget arvestoff) og poster på internett.

Dette fortsetter i stor grad å skje. Poenget er at dette er subtile, langsomme forandringer. Husk også at det er stor genetisk variasjon, selv blant medlemmer av samme gruppe i samfunnet.

Kvantefluktuasjoner pleier å være den vanlige forklaringen. Matematisk sett er dette ganske krevende. Noen (les: jeg) vil kanskje påstå at alle mulighe virkeligheter vil eksistere samtidig, og at vi personlig ser på vår som unik fordi vi er i stand til å observere den, men det blir metafysikk.

Masse kan fint både oppstå og forsvinne så lenge totalsummen er null. Det tror man da også at den er.

Dette er nært metafysikk og vrient å besvare. Noen vil kanskje hevde at våre lover er blant de som gir opphav til et univers med forholdsvis stabile forhold, og at det dermed er slik at vi, ved å observere, tror at det er den eneste mulige virkeligheten.