TS her.
Tusen takk for svar alle sammen!
Er fortsatt edru siden søndag 27. Januar. Lærer mer og mer om meg selv, finner ut at hvis jeg ønsker å være edru til 17. Mai, får jeg lyst til å gi opp. Sier jeg heller at jeg skal klare ut mars, blir jeg mer motivert. Jeg må derfor ta små skritt hele veien kjenner jeg.
Føles utenkelig å aldri smake alkohol igjen, men klarer jeg det dag for dag blir det jo slik etterhvert.
Om jeg blir totalavholds får tiden vise men jeg tror det kan være veien å gå for meg.
Uansett må jeg få det på noen måneders avstand nå. Kjenner på mange følelser jeg ikke har følt på kjempelenge, tidligere drakk jeg NPR jeg grudde meg for noe. Nå må jeg grue meg og så kaste meg ut i det. Samme med følelse av anger, dårlig samvittighet, må kjenne på det istedenfor å bedøve. På andre siden kjenner jeg også på det gode, som kjærlighet, vennskap, tilhørighet, trivsel.

Det blir en vei å gå dette, jeg må fokusere på å tenke meg godt om og ikke la hjernen følge sitt automatiserte mønster.

Kan også si at jeg ikke har en dråpe alkohol hjemme nå, slik at jeg ikke kan gi etter på impuls, jeg må planlegge sprekken gjennom å fysisk ta meg til butikk eller pol, kjøpe og ta med meg hjem. Da er terskelen høyere enn om du har en bag-in-box stående tilgjengelig.

Smart trekk av meg ��