Jeg er i utgangspunktet enig. Men vi har to scenarioer som er umulig å spå utfallet av, og det poengterer at det ikke er så svart/hvitt som de fleste gir et inntrykk av.

Scenario 1:
Vi har nå gått veien for denne type vaksine, og forhåpentligvis så vil ikke sårbarheten ved at vaksinerte kan smitte andre føre til ekstreme mutasjoner av viruset. Men, det er også en mulighet for at viser seg å bli en katalysator for alvorligheten av mutasjonene som kan komme som en konsekvens av dette.

Scenario 2:
Dersom vi skulle ha ventet til vi hadde en vaksine som forhindret at vaksinerte skulle kunne spre viruset videre, så kan det hende viruset hadde mutert til værre varianter allikevel, og at vi hadde stått ovenfor noe enda værre uten noen form for forsvar. Men dersom vi hadde ventet på en bedre vaksine (samtidig som vi hadde fortsatt med alle andre tiltak) - så kan det også hende at utfallet hadde vært langt bedre enn potensialet i scenario 1.

Jeg har egentlig ingen sterke meninger om dette, jeg forstår hvorfor vi har gått for scenario 1, og jeg synes det er greit. Det eneste jeg har en sterk mening om her er at jeg synes folk burde prøve å bli litt flinkere til å anerkjenne nyansene. Det er ingen som vet utfallet av dette, og det er ingen som kan vite 100% hva som er rett og hva som er galt. Her er majoriteten i favør av vaksinen, og det som frustrerer meg litt er at dere ikke innser at dere ikke kommer til å klare å påvirke minoriteten (de som er skeptiske) før dere gjør et forsøk på å ta et kritisk blikk på deres eget standpunkt. Uansett hvor mye tillit man har til det som fremstår som konsensus blandt forskere, så må man også anerkjenne at det er rom for å ta feil allikevel. Bare det å annerkjenne en viss grad av usikkerhet i forhold til det man snakker om, får deg umiddelbart til å fremstå som mer troverdig - og jeg tror det er en del av nøkkelen for å faktisk kunne påvirke den andre siden. Det er litt trist at vi bruker så mye tid og energi på å debattere hverandre uten å faktisk påvirke hverandre.