Fikk selv diagnosen ifjor, og de fordelene og ulempene jeg kan komme på er som følger:
Fordeler:
- Helsesystemet vårt og samfunnet vårt forøvrig er bygget opp sånn at diagnoser utløser rettigheter, f.eks.:
- du kan få tilrettelagt undervisning, dette gjelder også på universitetsnivå.
- Nav har en mentor ordning man kan søke på, slik at man kan få innvilget et menneske som kan hjelpe med utdanning, ift å gjennomgå pensum og hjelpe en med å pugge, plukke ut hva som er viktig og hvor man bør legge inn mest innsats.
- Man kan søke om grunnstønad, hvilket tilsvarer ca 750kr i mnd, fordi vi ødelegger klær, sko og sengetøy med langt høyere frekvens enn de som ikke har diagnosen.

Ulemper:
- Det er noen yrker hvor de ikke nødvendigvis vil ha folk som har dårlig impulskontroll. Forsvaret og politiet var iallefall sånn at man ikke kunne få jobb der om man har ADHD. Dette bør dobbeltsjekkes, fordi jeg tror kanskje dette er blitt myka opp noe, og avhenger av graden av ADHD, og om man må ha medisiner eller ikke for å håndtere diagnosen. Det er jo antagelig ikke like lett å få tak i Ritalin om man er utstasjonert i Afghanistan f.eks.