Hvis man tar seg tid til å tenke etter, kan det selvfølgelig stemme, men hvis man snakker om øyeblikkelig attraksjon tviler jeg sterkt på at de instinktbaserte følelsene våre greier å ta akkurat den logiske slutningen.

Man hører stadig om at folk ønsker seg snille, ydmyke folk: både direkte, og som et vedtatt kulturelt "faktum". Problemet er at det ikke er nok å være snill og hyggelig og ydmyk. Min mistanke er at det er færre enn man skulle tro som ønsker disse kvalitetene nok til å faktisk prioritere dem - samtidig tror jeg det er et visst samfunnsbasert eller idealistisk press mot å ville ønske disse kvalitetene, eller i det minste påstå at man gjør det. I mellomtiden kan de faktiske prioritetene godt ligge totalt andre steder, og er ikke engang nødvendigvis noe man velger selv.

Snillhet osv. er dessuten kvaliteter som tar tid og en viss interesse å oppdage i en person, i motsetning til mer innlysende ting som pent utseende, selvhevdelse (fra normalt til dickbag-nivå) og den slags. Attraksjon bygger svært ofte på de mer iøynefallende egenskapene, og selv om disse (visstnok) ikke trenger å være en stor del av attraksjonen er de ofte nødvendige for å "komme i gang" med å oppdage resten.