Nja, kjøper ikke helt konklusjonen her. Jeg ville trodd psykopati gjør deg bedre egnet til overlevelse i et natursamfunn enn nevrotisisme, om noe. Psykopater er jo fullt istand til å opptre sosialt når det tjener dem, selv om de er i overkant risikosøkende kanskje.

Skjønner heller ikke helt den påfuglteorien. Greit at fuglen med jålehalen må ha noen gode egenskaper for å veie opp for å drasse på det upraktiske vedhenget. Men det upraktiske vedhenget er også genetisk bestemt, så det trekker jo ned. Sånn sett beviser den ikke noe mer enn alle andre hannfugler som er levende. Summen av egenskaper har vært bra nok til å holde seg i live så langt.

Det var en avsporing fra avsporingen, til og med. Men for å holde meg til selve hovedavsporingen, så mener jeg det er feil å blande sammen seksuell tiltrekning og ønske om langvarig forpliktelse. Ikke at noen av delene nødvendigvis er så rasjonelle (men det andre trolig mer enn det første), men de er ikke nødvendigvis alltid sammenfallende. At kvinner ikke ønsker manipulerende narsissister til kjærester har selvsagt ikke noe med at det er samfunnsmessig uønsket, men at det er skadelig og lite tilfredsstillende for oss selv. Narsissister har imidlertid love bombing som et flittig brukt verktøy i skrinet sitt, og det føles bra, særlig hvis man i utgangspunktet ikke har så mye kjærlighet i bagasjen. Som one night stand (og uekte far til et eventuelt barn) er imidlertid ikke mangel på empati og sykelig selvsentrerthet et veldig stort problem.