Jeg var typen som kunne sitte lenge oppe fordi jeg "aldri ble trøtt".
Problemet var at jeg var ikke fysisk aktiv, eller alt for lite aktiv.

Når jeg begynte å jobbe ble det litt bedre, jeg hadde kvelder jeg kunne stirre i taket men rundt denne tiden oppdaget jeg ut-av-kroppen opplevelser og meditasjon. Så hver kveld gjorde jeg iherdige forsøk på å fremprovosere fenomenet uten særlig mye hell.
Jeg kom så langt som å flyte utenfor kroppen min men ble nervøs av sanseinntrykkene og "avbrøt" ofte.
Men tilbake til saken: Man starter med ganske standard pusteteknikk, konsentrér deg om pusten "pust inn... pust ut", det kan faktisk være litt vanskelig i starten å bare tillate den tanken i hodet, det hjelper å utforme ordene. Etter litt er man omtrent i en transe, det er her det var vanskelig å ikke bare sone helt ut og sovne.

Det var trikset som alltid fungerte hos meg, kanskje tok det litt tid men jeg sovnet alltid.