Du hørtes nesten ut som meg... Jeg gikk siden barneskolen og forsøkte å skjule min angst og depresjon. Min største frykt var at andre skulle få vite det. Jeg søkte ikke hjelp. Snakket ikke med særlig mange om det. Da jeg ble eldre oppdaget jeg hasj og begynte å selvmedisinere meg med det. Jeg følte det hjalp, de verste tankene forsvant. Da jeg var sent i 20-årene så gikk det virkelig galt under et stort og viktig møte. Det er flere år siden nå men jeg føler fremdeles en enorm skam bare ved å tenke på det, noe jeg gjør et par ganger i uka, og som jeg ikke klarer å stoppe... Jeg er ennå ikke tilbake i arbeid, psyken min fikk seg en skikkelig knekk og nå klarer jeg ikke lenger å skjule mine symptomer. Bare det å gå på butikken kan være en prøvelse. Å reise med offentlig transport er blitt vanskelig. Jeg skulle fått hjelp for 20 år siden. Jeg er ganske sikker på at du ikke vil bli bedre på å selvmedisinere og skjule dine lidelser. Du burde oppsøke hjelp før det er for sent. Hilsen en som søkte hjelp alt for sent