Det som alltid har fungert for meg er Ketolyse. Slanking med Ketolysekuren er normalt kosthold basert på matvarer med lavt karbohydratinnhold.
Du burde helst holde deg under 50 G med karbohydrater om dagen, noen må under 20 G karbohydrater om dagen før du går ned i vekt. For meg så har det holdt hvis jeg ikke har gått over 30-40 G karbohydrater om dagen. Jeg mister mye fett på ketose, men jeg mister ikke muskelmasse. Trener selvfølgelig også!

Hva er ketose?

Såkalt kostindusert ketose er en naturlig prosess i kroppen. Alle som har hoppet over et par måltider eller ikke klart å spise noe særlig et par dager på rad (for eksempel på grunn av en infeksjon), har vært i ketose. Ja, man er i mild ketose bare ved å hoppe over frokost etter den 8–10 timers nattlige faste.

Ketose oppstår når man får i seg under 100 gram karbohydrat fra kosten flere dager på rad (og selvsagt fortere under full faste, eller hvis man spiser veldig lite karbohydrat). Mange tror feilaktig at det er først når man får maks 20–30 gram karbohydrat per dag (slik som Dr. Atkins og LCHF foreslår) at kroppen går i ketose. Faktum er at en liten grad av ketose alltid finnes i kroppen, fordi noen organer – et viktig eksempel er hjertet – lever kun på fett og ikke på karbohydrater.

Når karbohydratinntaket faller under 100 gram per dag, begynner ketosen å tilta, men det kan bare måles ved blodprøver. Det er først når karbohydratinntaket blir veldig lavt (ofte under 50 gram eller enda lavere) at det blir mulig å måle ketosen i urin. Noen får ikke målbare ketoner i urinen selv med nesten null karbohydrat, men de er garantert i ketose! Derfor har vi på vår klinikk sluttet å anbefale urintesting for ketoner når vi anvender ketogen diett for utvalgte pasienter.

Med fallende karbohydratinntak må kroppen i økende grad ty til fett i forbrenningen (forutsatt at man spiser nok protein, riktig fordelt i løpet av dagen). I praksis betyr ketogen kost å utelate ris, poteter, pasta, frukt, rotgrønnsaker, belgfrukter, melk, brød, gryn, mel og sukker fullstendig. Om man ikke tilfører kroppen nok karbohydrater, vil ikke lenger glukose være tilgjengelig som det vanligste brennstoffet. Isteden vil det lagrede fettet bli omdannet til noe som heter ketonlegemer – man er i ketose. Ketonlegemer er naturlige appetitthemmere. De tilfører også energi til kroppen og hjernen, har en antidepressiv effekt og gir økt våkenhet, men noen kan også oppleve det stikk motsatte. Vi er tross alt forskjellige.

I kortere perioder er det ikke farlig å være i ketose om man ellers er frisk. Men hvilke langtidseffekter det kan få, er ikke kjent. De færreste klarer å følge et ketogent kosthold på sikt, i alle fall ikke så strengt, fordi en del vanlige og populære matvarer utelukkes helt.

Ved graviditet skal man ikke velge en streng ketogen kost. Ved type 1-diabetes må lege med spesialkompetanse stå for oppfølgingen. Ketoseprosessen øker vannlatingen og utskillelsen av både natrium, kalium og magnesium. Derfor bør man ta tilskudd i hvert fall av kalium og helst også av magnesium.

Ketogen diett virker på overvekt, bidrar til bedre blodsukkerkontroll og kan ha en rekke spesielle anvendelsesområder, slik som ved epilepsi og til og med som tilleggsbehandling ved hjernesvulster. Den bærer preg av å være en kur, nettopp fordi den blir relativt sær i forhold til det de fleste er vant til. Å tilføre kroppen svært få karbohydrater fører også til at insulinverdiene i blodet synker. Hyperinsulinemi (forhøyet insulin i blodet) forårsaker økt fettlagring, blodsukkerfall og derigjennom hunger etter søtt og annen mat. Ved å senke insulinverdiene er dette problemet så godt som eliminert. Man mister lysten på søtt og føler seg mett og tilfreds, selv om kosten er noe uvant når man er vant til høykarbo.

Det er ingen sammenheng mellom grad av ketose og vekttap, eller med hvor sulten man er. Man kan godt ha god metthetsfølelse og bra vekttap uten å være i ketose. De fleste som går på ketogen lavkarbo, får en lett acetonlukt, rett og slett på grunn av ketoner som skilles ut via lungene, akkurat som de også skilles ut via urinen. Det er ikke farlig. Hvis man spiser mye grønnsaker, blir det heller ikke problemer med syre/base-status (proteiner tilfører syre, mens grønnsaker tilfører basiske stoffer).

På kort sikt får de fleste friske mennesker som regel ikke nevneverdige bivirkninger, og hvis de gjør det, er det forbigående til kroppen venner seg til å forbrenne fett fremfor karbohydrater. Noen kan få ubehagelig hodepine og bli svimmel. Hvis man får sterke plager som vedvarer, kan det være et tegn på økt oppsamling av miljøgifter og belastet avgiftningssystem. Mange miljøgifter samles i fettvevet. Når man går ned i vekt fort ved å forbrenne mye fett, frigjøres en del slike miljøgifter, og leveren klarer ikke å avgifte og utskille dem fort nok. Det fører til opphopning i blodbanen og gir mange symptomer, ikke minst svimmelhet og hodepine. Dette er også en av årsakene til at det ikke er fornuftig for gravide og ammende å gå på slankekurer.

Kilde: http://fedon.no/tema/noen-vanlige-sporsmal-om-lavkarbo/