Deltagere: Meg, T og C
Sted: Først i en bil, resten av kvelden/natten hos C.


Fra fredag til nå har det vært så og si umulig å samle tankene rundt noe som helst. Prøvde et misslykket forsøk på å skrive en tripprapport i går, og føler at det fremdeles er veldig vanskelig. Jeg har også store problemer med å beskrive trippen ettersom jeg aldri har vært borti noe lignende og det er også vanskelig å huske hele kvelden. Jeg prøver så godt jeg kan å skrive en god rapport, men føler at jeg mest klarer å få frem enkelte hendeler som skjedde i løpet av kvelden.

Det hele begynte etter at jeg og noen så og si totalt fremmede hadde vært en tur i Oslo.
Der fikk jeg tak i fire kapsler med 5mg 5-MeO-AMT hver samt en haug røde ecstasy med hestelogo.

På vei hjem fra Oslo, rundt klokken 20.00 på kvelden, konsumerte alle i bilen utenom meg og sjoføren ecstasy. Jeg bestemte meg for å prøve en av disse kappslene med 5-MeO-AMT ca. en halvtime før vi skulle være hjemme i byen vår. Etter å ha tygget i hjel en kappsel bestemte jeg meg for å snorte innholdet i en av de andre. Jeg regner med at jeg hadde fått en dose på rundt 10mg.

20.30:
Det har nå gått rundt 20 min siden jeg inntok stoffet. Jeg føler enda ingen form for tripp, men merker at noe merkelig begynner å skje. Jeg begynner å få en rar følelse av redsel og hat ovenfor de jeg satt i bilen med. Jeg måtte komme meg ut av denne bilen! Jeg måtte holde ut en halvtime til med disse rare menneskene. Det var alt jeg klarte å tenke på.

20.40:
Jeg har nå sittet i 10 minutter uten å klare å sitte rolig. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er sinnsykt kvalm, jeg svetter som en gris og må holde øynene fokusert rett på veien. Det tar ikke mange minuttene før jeg ber om en spypose og brekker meg grenseløst. Det rare her var at jeg ikke var smimmel eller noen ting, kroppen bare brakk seg. Jeg merket heller ingen form for noe rus.

21.00:
Jeg begynner å merke at noe skikkelig merkelig har skjedd med hodet mitt. Jeg er endelig fremme i byen her jeg bor. Jeg får de til å sette meg av på det første og beste stedet slik at jeg kan ta turen til kompisene mine. Vel ute av bilen føles alt så overvelmende, farger er så sterke og streker og fraktaler viser seg over alt. Jeg kunne se at asfalten var satt sammen på et mollekylærtplan av små buer og sirkler. Helt umulig for meg å beskrive, men man kan si det var vakkert og overvelmende.

21.10:
Jeg har problemer med å finne frem til dit jeg skal selvom det ikke var mer enn en 200 meter å gå. Jeg klarer ikke se rundt meg, alt beveger seg og streker og mønstre smelter nedover alt og alle. Farger vises mye tydligere enn før og det dukker også opp nye farger her og der i form av rennende streker. Forbipasserende har annsikter som smelter/morpher inn i hverandre og alt beveger seg sakte samtidig som man skulle trodd at de beveget seg enormt fort. Jeg merker meg sliten i kroppen, jeg må sitte. Klarer ikke holde hodet oppreist og jeg står bare å kaster opp flere deseliter blank væske fra magen.

21.30:
Jeg har nå vært jævli fortvilet lenge, men alikvel så har det ikke vært så farlig å stå aleine i byen min. Jeg bare dreit i alt og alle, ingen ting betydde noe, men jeg merket at omgivelsene ødela trippen fullstendig og jeg måtte derfor bare tenke på at det ville snart ordne seg. Jeg blir endelig hentet av T i bilen hans. Sitter i baksetet og snakker bare svada for meg selv. For å kvikkne litt til så får jeg en liten stripe pepper, merk dere liten ettersom jeg tror at kroppen egentlig har nokk med dette 5-MeO-AMT. Denne stripen gjorde egentlig ingenting uteom å gjøre trippen sterkere.

21.40:
Vi har tatt oss turen hjem til C. Jeg er så tura som jeg aldri har vært. Lyden av C og T som snakker kommer enten før eller etter at de har åpnet munnen. Jeg har problemer med å gå rett frem, trippen bare øker i styrke og farger virker så utrolig pent. Alt virker enormt pent og snilt. Ansiktene til T og C er preget av fargerike streker som smelter sammen i hverandre og de ligner egentlig ikke på seg selv. Alt virker veldig overvelmende, jeg er lykkelig og har det enormt bra. Er ikke kvalm lenger og jeg føler heller ingen redsel.

Nå sitter jeg egentlig bare og turer i flere timer. Jeg har en deilig følelse i kroppen som går ut i hver minste mm. av meg. Det er ingen tripp som er preget av mye kroppslig energi, jeg kan nesten si at jeg føler meg på mange måter sinnsykt stein. Orker ingen ting og vil egentlig bare ligge å høre på musikk. Ingen verdens ting har noe betydning for mitt liv der hvor jeg sitter. Hadde det blitt atomkrig, så samma for meg. Jeg føler jeg har en helt ny og god kontakt med bikkjene i huset. Jeg forstår dem og de forstår meg. De var vakkre skapninger som bare ønsket litt vennelig oppmerksomhet.

rundt 01.00:
T har tatt 5mg 5-MeO-AMT. C har tatt en rød Ecstacy. Vi sitter bare og hører på behagelig musikk som Tiesto, Marcus Schossow etc.

03.00:
C har nå natt to knips, han ser ut som en huleboer i fjeset. Kjelende øyne, svett i fjeset og en kjeve stående 5cm ut av trynet. Han kaster også opp ettersom det er godt over 3mnd siden han har tatt noe slikt. T merker de 5mg som bare rakkern og alle er på tur. Vi følger på med bøttetrekk av en meget god bobblingshasj. Dette forsterker bare trippen enda mer. Jeg får noe vakent til lattis. Denne lattisen varer fra det første trekket til klokken 7-8 om morgenen.

04.00:
Føler meg klar til å ta litt Ecstacy. Jeg turer fremdeles vannvittig av AMT'en, men føler en utforskertrang. Vi knuser opp en knips, og snorter kanskje en sjettedel av den hver. Dette får turen til å igjen bli enda sterkere. Alt beveger seg like heftig som før med streker og vakkre farger. Ting gløder og har en fredfull aura rundt seg.

06.00: Vi har snortet tilsammen en knips i løpet av hele natta. Føler for å roe meg ned med en sobril 25mg og to gule 5mg's valium. Det eneste disse pillene gjorde var å roe ned musklene i bena som hadde vært slitne en stund. Jeg ble ikke trøtt i det hele tatt.

13.00: Jeg føler at det er på tide å dra hjem til meg selv.

Jeg følte en form for landing da solen sto opp. Jeg turet laangt over 12 timer. Jeg sitter nå igjen med en følelse av at ting ikke er så farlig. Etter denne trippen bryr jeg meg kanskje ikke så mye om bagateller lenger. Det er hvertfall slik jeg føler det nå. Det har vært veldig vanskelig å sove og jeg har bare sovet rundt 4 timer siden fredag. Alt i alt er 5-MeO-AMT et fantastiskt tryptamin, men vær forsiktig. Jeg merket mye stikking i hjerteområdet til tider og var forsiktig når jeg skulle reise meg opp fra liggende til sittende. Merker også at det har gitt hjernen en real trøkk, det er vanskelig å tenke. Svært vanskelig å skrive en god rapport. Føler at denne ikke ble spess bra, men får ikke til noe bedre.

Under er et par bilder. Denne ene fraktalen er veldig lik de som var på hver av mursteinene på peisen. De viste seg i en behagelig svak grønnfarge hele natten. Og fjeset til denne personen er svært lik slik jeg så ansiktene til personer rundt meg.

Vil informere om at klokkeslettene garantert ikke stemmer. Ordet tidsperspektiv eksisterte ikke og det var heller ikke mulig å følge med på noen klokke.