Ja, og egentlig så er jo utroskap en stadig fristelse svært mange kjenner på men velger å avstå fra. Men på en dårlig dag, i et uheldig øyeblikk eller der en bare er for svak til å stå imot impulser så ser jeg at det kan skje.

Kanskje er det også noen som ser forskjellig på et enkeltstående tilfelle, men vil dømme partner hardt om det skjer flere ganger.

Jeg tror nok vi alle har det litt i oss, for vi er jo tenkende og seksuelle mennesker. Og det er kanskje mest moral, etikk og det at vi ikke ønsker å såre som gjør at vi ikke løper nakenrundt på nach hver helg når vi har alenetid uten partner.


Ja jo, samlivsbrudd er jo egentlig en hverdagslig ting idag. De færreste er jo istand til å forvalte ett forhold livet ut. Og om en ser stort på det, er det egentlig noe vi vil? Eller er det mer en gammel romantisk forestilling mange klamrer seg til? Det er jo lett å se forhold der en fra utsiden ser slitasjen, hvor de begge egentlig ligger i skyttergravene og sender små regnskyll av giftige kommentarer og dårlig samvittighet til partneren. Om en ser på de rundt seg så ser man jo forhold der en tenker de burde startet på ny hver for seg.

Kanskje større fokus på her og nå? Gjøre det beste ut av tingene her og nå. så blir ting som de blir. Ryker ett forhold, vel da er jo mulighetene åpne for et ennå bedre forhold, eller noen glade dager som ungkar. En trenger jo ikke grave seg ned i mørket for at andre ikke klarer å oppføre seg.