Å fremheve at han tror på astrologi i denne konteksten er en måte å diskreditere meningene hans på, som jeg såklart har sansen for, men det er ikke nødvendigvis relevant for hvorvidt han har gode beveggrunner for å mene at dramaet på tripp bør få spille seg ut.

Jeg mener fast og bestemt selv at de mest terapeutiske turene har 1) konflikt 2) sterke følelser 3) drama/dødsangst.

Gjennom å få disse følelsene ut, få reaksjoner på dem av seg selv og andre, gjennom å overvinne pulsen, frykten og dødsangsten, så kommer man mer helbredet ut i andre enden, generelt sett.

Samtidig skal vi være klar over at enkelte mennesker har så sterke traumer, og så sterke reaksjoner på at ens traumer kommer ut, at det er vanskelig å ha full kontroll på dem, eller seg selv, mens denne "utvasken" foregår.

Særlig dumt er det for utrente mennesker å kaste seg ut i en stor dose, med potensielle traumer på lasset, uten å ta det alvorlig at under påvirkning så vil miljø og omgivelser potensielt kunne forverre det negative, løfte opp det positive etc. Når man har et par år under beltet vil man riste på hodet av hvor lite hensynsfull man var - mot seg selv.

De fleste er fullt klar over hvordan følelsene deres kan fucke dem, binde dem, lede dem ut i ekstreme handlinger både målt på aktivitet og mangel på aktivitet. Helt uten dop. Psykedelika"bransjen" og "miljøet" prøver å forklare dem at de blir mer sensitive, at de opplever følelser sterkere, og kan bli sterkt forvirret underpåvirkning. Og så må vi likevel hvert eneste år høre om vandalisme på selvet via dårlig planlegging og hybris. Hakuna matata. Circle of life.