Det er ikke krise på noen som helst måte å ta betablokkere eller annen farmakologiske hjelpmidler for å komme seg gjennom angsthelvete. For noen er det ikke praktisk, fysisk eller psykisk å gå fra kjempeangst til å klare å gjennomføre helt uten kjemikalier. En må på ingen måte se på det å innta rett medisin som noe nederlag, det er ikke et tegn på svakhet, eller på at en er for lat til å jobbe seg gjennom problemene.

Ts vet selv hvor skoen trykker, og ts vil også være den rette personen til å avgjøre om han skal be om hjelp og råd fra fastlege, psykolog eller en kombinasjon av terapi og piller.

For ofte seg jeg tråder som krisemaksimerer bruk av legemidler. Det kan være med på å skape stigma og kan føles som et slag i trynet for den som sliter.

Betablokker feks har ikke noen form for ruspotensiale og er dermed både et trygt og velkjent virkemiddel for å komme igang med jobben det er å komme over eller minimere angsten slik at den blir håndterbar. Såvidt jeg husker så kan langvarig bruk av betablokkere i jevnt inntak utløse eller fremskynde diabetes om en er disponert for det. Det er likevel relativt sjeldent og langt de fleste brukere blir ikke trigget av betablokkere.

Lykke til ts, dette kommer du til å finne ut av. Og det kan være en barriere nå i starten men du vokser som person og føler du det blir tungt så er det ingen skam i å be om hjelp fra fagfolk. Tvert imot det er styrke i å faktisk ta imot hjelp for å klare å skape seg den fremtiden en ønsker.