Ser at overraskende mange her foreslår bruk av rusmidler/medikamenter.

Jeg tviler på at bruk av medikamenter vil hjelpe, både med tanke på en vil kunne prestere dårligere faglig, men mest fordi medikamenter kun fjerner symptomene midlertidig, de løser ikke problemet.

Å holde en presentasjon eller det å snakke foran en forsamlig er noe mange regelmessig er nødt til i arbeisdslivet, å ruse seg hver gang er ikke noen holdbar idê.

Jeg tror at den eneste måten å takle dette på er øvelse!

For meg selv har dette vært en treningssak, for hver gang jeg har vært nødt til å snakke foran en forsamling (i jobb sammenheng) har det gått litt lettere. De første gangene føltes det som å kaste seg fra ti-meteren, bare det å tvinge meg selv til å reise meg opp for å starte var sinnsykt vanskelige, hjertet hamret og ansiktet kokte. Jeg skalv slik på hendene at jeg måtte holde dem på ryggen eller holde en bunke notater for å prøve å skjule det, og det kjentes som jeg hadde en boble i halsen og jeg var sikker på at jeg kom til å spy foran alle.

Men det har som sagt blitt mye bedre, jeg rødmer fremdeles men det driter jeg i, har aldri opplevd å bli tatt mindre seriøst av den grunn.

Jeg anbefaler deg å oppsøke situasjoner der du må snakke for forsamlinger, feks taler i privat sammenheng som feks bursdager og bryllup, om du har en vennegjeng kan du spørre om du kan holde små foredrag for dem for øvelsens skyld.

Husk at det er bra at du får anledning til å øve på dette som student. Det kan føles enda verre å gjøre dette i jobbsammenheng, da er det ikke bare deg selv du skal prestere for, så jo mer øvelse du får nå mens du studerer jo bedre!