View Single Post
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takker for svar og gode ønsker! Greia er at jeg aldri har direkte kost meg med alkohol, det har alltid gått til hælvette, og jeg har aldri vært den som har drikki for å kose meg. Trenger det ikke for å hygge meg men drikker for å bli shitfaced, få tida til å gå fortere for jeg kjeder meg så inni hampen kjapt. Drikker fordi suget kommer så fort jeg kjeder meg, da er det ikke å finne på noe "sunt" som står i hodet på meg men å få tak i øl og spenning. Har bedt om utredning for ADHD, blir rolig og klar i hodet av rivotril når jeg har testa kompisers men syns det er kjedelig å være klar i hodet og rolig også. Har aldri greid å bare ta et par pils for hyggens skyld, det ender alltid i tre dagers fyll og rus og stjæling av biler, innbrudd, vold, horer, blir en tulling på jakt etter action og spenning. Mista mange kompiser, kjærester og familie pga dette. Eller så drikker jeg alene og depper over hvor taper jeg er og drikker mer pga det. Jeg vil ikke ha det sånn mer og trives egentlig best i fengsel hvor jeg ikke får muligheten til å leve sånn men er så vant til å leve sånn at det nesten har blitt det eneste jeg liker å gjøre, andre hobbyer inspirerer meg ikke og jeg hater å jobbe tbh. Føler meg mindre mann av det, og drikker mer, så det blir en ond sirkel jeg er ganske bevisst på sjæl men trenger noen smarte nøkler for å komme meg ut av.


Ang antabus fikk jeg det av legen men hadde ikke motivasjon til å dytte i meg tablettene i lengden for ble bare sittende å stirre i veggen uten noe å gjøre (drikke). Har en tendens til å få tankekjør over alle de dårlige tinga jeg har gjort og hvor lite jeg har utretta i livet når jeg er edru for lenge også og alkoholen blir vel en blanding av tidsfordriv, selvmedisinering og flukt for meg. Crap Blir takknemlig for alle tips, regna med å få høre psykolog men har dessverre lite trua, med mindre noen kan dele noen nøkler du lærte hos psykolog, jeg liker ikke snakke om meg selv og liker ikke fagpersoner som jeg føler har en nedlatende/bedre enn holdning (jeg har kanskje litt små narsissistiske trekk selv og å være og vite best i en sammenheng som dette hvor jeg egentlig skjønner at jeg burde ha faghjelp er dårlig kombo) Dykking og offpiste er kult men ikke noe jeg kan gjøre hver dag.
Vis hele sitatet...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Dere som har klart det, hvilke tips vil dere gi? Jeg drikker ikke hver dag men får problematisk oppførsel og klarer ikke stoppe når jeg drikker. Starter mest av kjedsomhet og vane siden nabosjappa selger billig polsk øl fra bakrommet så har alltid mange brett stående og er jeg tom for øl finner jeg som regel en unnskyldning for å dra til andre jeg veit har øl så fort jeg enten kjeder meg eller er litt rastløs. Etter x antall glattceller, fucka familien, fucka dama, mista jobben, og innsett at jeg er en taper så skjønner jeg at det beste er å slutte å drikke, at jeg ikke har så mye valg om jeg ikke vil miste alle som fortsatt gidder å ha no håp i meg og ende opp med leversvikt eller deprimert fulltidsdranker. Lære meg å si nei takk og slutte å kjøpe og oppsøke det, men hvordan bli kvitt en 15 år gammel vane? Jeg tåler ikke kjede meg men det er jo en del av livet og hverdagen for andre, og etter en uke eller to edru er det som at jeg savner å dra meg selv ned i gjørma, ellers blir jeg for selvgod og normal og den følelsen liker jeg ikke så da blir jeg desperat etter alkohol igjen. Aldri på fest, går ikke på byen, men hjemmedranker aleine eller hos kompis. AA ekke no for meg.

Å innbille seg at det i framtida vil gå an å ta et glass vin til maten eller drink med dama på ferie, er vel bare å glemme eller?
Vis hele sitatet...
Sånn ca 90% av dette høres ut som meg, jeg er enda ung, men har gått til psykolog i 3 år. Tror det folk sliter mest med å forstå er hvordan kjedsomheten føles så ødeleggende ut. Går selv også 2-3 uker helt edru før jeg bare tenker "fuck it". For jeg vet at jeg kommer til å drite meg grådig ut, men jeg takler bare ikke kjedsomheten og "A4" livet lenger.

Har selv prøvd ritalin, og merket at alkoholsuget og trangen til å drite meg ut ble helt borte. Så hvis du tror du har ADHD, sjekk det ut. Skal det nå selv også, etter å ha benektet det i flere år.