View Single Post
Jeg er fullstendig klar over at dette temaet har blitt diskutert på dette forumet tidligere. Grunnen til at jeg lager denne tråden er for å gi litt mer informasjon rundt temaet, og å (forhåpentligvis) gi dere litt mer kjøtt på beina når dette temaet skal debatteres.

Eutanasi, også kalt aktiv dødshjelp, er å innfri ønsket til en pasient som vil ende sitt eget liv. Aktiv dødshjelp er et kontroversielt tema, og de fleste land i Europa har kommet til samme konklusjon; det er ikke etisk riktig å avslutte et liv, uavhengig av pasientens eget ønske. Hvorvidt eutanasi er etisk riktig eller ikke er ikke opp til meg å bestemme, men jeg skal i denne tråden belyse de forskjellige sidene ved saken.

Helse og omsorgsdepartementet definerer eutanasi slik:
“Med aktiv dødshjelp (eutanasi) forstås en aktiv handling med den hensikt og følge at pasienten dør (oftest umiddelbart). Eutanasi kommer av det greske ordet eu/ev som betyr lett/god/lykkelig og thanos som betyr død/utgang. Det kan oversettes med god/lett død. Begrepet eutanasi har fra antikken hatt betydningen: Å drepe på en barmhjertig måte. I dag benyttes begrepet av de fleste for å beskrive en aktiv handling som utføres for å avslutte et menneskes liv. Det er viktig å skille mellom intensjonen - den aktive handling - som utføres for å avslutte et liv og den mulige «bivirkning» – at livet teoretisk sett kan blir forkortet - av å gi optimal lindrende behandling. I enkelte tilfeller kan en tenke seg at god lindrende behandling muligens kan forkorte livet med timer eller dager. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser som kan underbygge en slik påstand.
God lindrende behandling, pleie og omsorg gis for å gi pasienten best mulig livskvalitet. I enkelte tilfeller kan det være riktig å avslutte en behandling som forlenger en lidelse. En slik handling omfattes ikke av begrepet aktiv dødshjelp” (3).

Det er viktig å vite hva eutanasi egentlig innebærer. Det er ikke slik at alle som ønsker aktiv dødshjelp skal få ønsket innfridd. Dersom eutanasi skal bli lovlig, er regelverket nødt til å være strengt. Her møter staten det første problemet. Hvordan kan de skape en lov som treffer alle som trenger det, men ikke blir misbrukt? Dette er et omstridt problem. Hver enkelt pasient er nødt til å bli individuelt analysert og bedømt av ulike profesjoner, noe som er både ressurs- og tidskrevende.


Dette leder oss inn på neste problem. Etter at en person er analysert og bedømt og har fått et eventuelt grønt lys, står man igjen med et spørsmål. Hvem skal utføre selve handlingen? Enten der er å gi en ekstra sprøyte eller å dra ut ledningen, vil det, i varierende grad, være en påkjenning for personen som til syvende og sist står med ljåen i hånda. Der er mange som mener at man ikke kan pålegge mennesker å ta liv selv om samfunnet mener det er riktig. Dette er et av mange moralske dilemmaer det debatteres rundt (1).
Et av kriteriene for at en pasient skal få innfridd eutanasi i landene hvor det er lovlig er at pasienten skal være “ved sine fulle fem”. Personen skal altså være mentalt stabil. Dette er et definisjonsproblem. Er en pasient som vurderer å ende sitt eget liv ved sine fulle fem? Personen det gjelder skal altså ha så store plager at leger, psykologer, og i noen tilfeller familien, skal godkjenne at pasienten vil ende sitt eget liv. Er en pasient med slike plager i stand til å ta et rasjonelt valg? Mange mener at det bør være opp til leger å bestemme. Andre mener at livet du har fått bør du ha muligheten til å bestemme over selv.

Dersom du stiller en tilfeldig person spørsmålet: “Hva er verst av mentale og fysiske smerter?” vil svaret avhenge av personen du spør. For en person som har hatt depresjoner, angst eller ekstrem kjærlighetssorg vil han kanskje mene at mentale smerter er verre enn fysiske. Dersom du spør en person på krykker vil han kanskje svare fysiske smerter. Det er altså umulig å svare objektivt på spørsmålet. Skal mentale smerter tas med i vurderingen av hvorvidt en pasient skal få aktiv dødshjelp? Hvis ja, hvordan måles psykiske smerter? Er det i det hele tatt mulig å sammenligne to personers psykiske lidelser? Hvor skal grensen for aktiv dødshjelp gå?

Ved å lovliggjøre eutanasi skaper man muligheten for press på den eldre garde. Mange eldre føler at de er en byrde for samfunnet. Dette grunner i at staten er nødt til å bruke penger på sykehjem, eldrehjem og behandling av aldrende personer. Noen føler at disse pengene kunne vært brukt bedre, og at de ved å utnytte seg av tilbudene er til bry for den yngre generasjon. Ved en eventuell lovliggjøring av eutanasi gir vi de eldre muligheten til å avslutte livet tidligere enn antatt, slik at de fjerner denne økonomiske byrden. Dette kan føre til at mange føler seg presset til å velge krematoriet. Dette er spesielt aktuelt ved pasienter som har alvorlige lidelser, men som likevel kunne levd et verdig liv.

Som mennesker blir vi født med visse grunnleggende rettigheter. Noen av disse er skrevet i stein, andre blir tatt som en selvfølge. Er ikke muligheten til å bestemme over sitt eget liv en grunnleggende rettighet? Bør ikke hver enkelt person få valget om å leve eller ikke? Dette er et av hovedargumentene for tilhengerne av eutanasi. Mange mener at staten går ut over sin jurisdiksjon ved å forby aktiv dødshjelp. Det som gjør oss mennesker spesielle, er muligheten til refleksjon. Muligheten til å overveie konsekvensene av handlingene våre, muligheten til å fatte et valg basert på tidligere hendelser, konsekvenser og andre alternativer. Ved å forby aktiv dødshjelp tar staten vekk muligheten til å bestemme over vårt eget liv.

Alle de største religionene er offisielt motstandere av aktiv dødshjelp. Disse inkluderer: Jødedommen, kristendommen, buddhismen, hinduismen og islam. Hovedårsaken til at disse religionene er mot eutanasi er at livet anses som hellig. Innen religionene er det splittelser, men majoriteten av praktiserende religiøse er motstandere. Det finnes en relativt stor gruppe innen kristendommen som mener at bibelen taler positivt om aktiv dødshjelp. De begrunner dette ved å sitere Samuel (2 Sam 1: 6-16): “Saul var dødelig såret, og ba en amalekitt om å drepe ham. Amalekitten ga ham dødsstøtet av barmhjertighet”. I moderne terminologi: Han ga aktiv dødshjelp til en terminalt syk og sterkt lidende mann (2).

De fleste er enig i at eutanasi er nødt til å basere seg på skjønn. Er det rettferdig å holde en person i enorme smerter i livet, kun grunngitt av en prinsipiell lov? Personen ønsker ingenting annet enn å ende smertene, men likevel velger vi å holde personen i livet. Mange mener dette er ubarmhjertig og grusomt, og andre mener det er livets gang. Ved et tema som aktiv dødshjelp er det umulig å komme til fullstendig enighet. Det vil alltid finnes gode argumenter både for og mot.


Kilder:
1) http://www.verdidebatt.no/debatt/cat.../thread117492/
2) http://www.norvegicus.no/?p=283
3) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=351007