Maken til tafatt type skal du lete godt og lenge etter. Du ser det i øynene og det generelle kroppsspråk at dette for lengst er en lost case på alle mulige måter.

Han har levd et dårlig liv og blitt utsatt for mye han ikke burde. Det jeg raskt la merke til er at jeg ser det samme i denne mannen, som jeg ser i bilder av han da han var svært ung, vist i dokumentaren. Dette tunge fraværende blikket. Lysene er på, men det er ingen hjemme. Vi mennesker ser det vi vil se, og jeg tror egentlig ikke det spiller noen rolle på sikt om han bor i Norge eller i Filippinene.

Å få denne bamsen hjem vil hvertfall ikke hjelpe han på noen som helst måte, det er heller kona eller sønnen det burde være fokus og håp på. Tror det er relativt hardt å være fastlege eller Nav-behandler til personer som dette, og de skal ha ære for å i det hele tatt ha rørt papirene vedrørende denne "bamsegutt"

At han selv har forgrepet seg på andre kommer for meg heller ikke som noe sjokk. For hva sympati gjelder synes jeg heller mest synd på konen til dette individet