Mennesker forandrer seg, men enkelte ting er utilgivelige, samme hvor radikalt man forandrer seg i ettertid. Det er ofte en god impuls å ville tilgi, men det er ikke nødvendigvis alltid riktig, heller. Hva en person kan tilgi er individuelt, ingen har fasiten - den siste avgjørelsen kan bare være din.

Det du forteller om å ha opplevd er faktisk... helt krise. Du ble ikke voldtatt, men det er likevel mishandling, og å snakke om det er ikke å syte. Jeg vil faktisk heller oppmuntre til det - kanskje særlig med noen profesjonelle. Det er ikke normalt, det er ikke fortjent, det er ikke rettferdig. Det er ganske enkelt jævlig.

Jeg tror det er veldig naturlig at du har problemer med å slippe ham innpå deg etter noe sånt. Enkelte får dårlig samvittighet for det, men det gir ikke mening - det er ganske vanlig å ha dårlig samvittighet for ting selv om de ikke er din feil, spesielt når man har blitt traumatisert. Og hvem som helst kan bli traumatisert av mye mindre enn å ha blitt utsatt for regelmessig vold som åtteåring.

Slik jeg ser det skylder du ingen noe som helst her.

Du kan tilgi hvis det er det du føler for - det er ganske mye tilgivelse slik jeg ser det, men det er helt opp til deg.

Du kan ha et slags forhold til en person uten å nødvendigvis tilgi dem for alt.

Du kan distansiere deg hvor mye du vil, eller til og med kutte alle bånd, og absolutt ingen kan klandre deg for det. Ikke du heller.