Jeg kommer fra by litt utenfor en større by, bodd i storbyen i mange år som student, og flyttet til bygda for arbeid. Jeg har selv "alltid" ønsket meg til bygda, har hatt sommerjobb der av og til før jeg valgte å flytte så langt fra byen.

Sladra, eller det at alle mener noe, tror de vet, o.l. er kanskje størst
e forskjellen for min del. Jeg var ikke vandt med at folk visste hvem jeg var, eller kunne fortelle meg at jeg hadde kjøpt flere ulike hus.. :P Men i den store sammenheng har det egentlig lite å si, man kan velge å ikke bry seg så mye om hva folk tror de vet, og heller le litt av at folk er innmari opptatt av det og at de kan få tro hva de vil - du vet jo selv hva som er sant. Likevel har det en betydning, for jeg lærte selv at man kanskje i større grad må stå for det man gjør eller sier i større grad i en by. Snakker man med noen om noe, kan du vedde på at flere får det med seg, og snakker du stygt om noen kan du være sikker på at de på en eller annen måte plutselig er relatert på noe vis. Velg hva du vil folk skal vite, snakk med folk deretter er mitt råd Jeg plages ikke mye av dette med sladra.

Kulturtilbudet er på en annen måte, det er ikke mengder av tilbud i melde seg inn i, men vil du engasjere deg i noe eller bidra er det alltid velkomment. Du kan få for mange verv tror jeg Det "enkleste" er kanskje å finne ut hva man liker å drive med, gjøre det, og oppsøke likesinnede. Det er ikke alltid like lett, men de finnes! Still opp på arrangementer selv om du kanskje føler det påtrengende eller ikke direkte invitert. Erfaringsmessig kan arrangementer og tilbud opplyses på facebook, men også som en lapp på Kiwi. Man bør komme seg ut, oppsøke steder og folk selv - det synes de er hyggelig. Kanskje har kommunen oversikt eller kan være behjelpelig dit du vil flytte.

Viktigste grunnen til at jeg trives på bygda er at jeg har en flott jobb, men mest av alt at jeg har funnet meg gode venner her og trives litt unna folk og mas og stress. Her kan man gjøre andre ting enn å shoppe og gå på byen og skravle på kafé.

Det med lange avstander er en tilvenningssak. Sammenlikning med pendling t/r jobb til bykjerne som tar kanskje 1,5 time hver vei med offentlig transport, kommer du mye lenger med bilpendling på bygda, og arealet for mulig bilpendling blir mye større. Sammenliknet med å bo "midt i" byen blir ingenting mer praktisk enn å ha buss eller bane rett utenfor døra - det er kanskje det eneste man kan savne på bygda av og til. Men det savnes mindre og mindre.

Du blir avhengig av bil. På godt og vondt Før var en times reise for å besøke noen kjempelangt og tillagt sjeldenhetene, nå ansees det som en helt mulig kveldstur hvis man ønsker å møtes, og kanskje er det avstanden du må for å finne butikken/forhandleren du trenger en del fra. Plutselig kan det kombineres med å besøke noen også. Lang avstand er ikke farlig, og noe man blir vandt til, heldigvis!

En annen tanke om din situasjon: kan det være aktuelt å søke permisjon fra nåværende jobb for å teste livet i f.eks. et år? Noen har muligheten til det - og gjør at det ikke blir et fullt så vanskelig steg å ta. Likevel vil jeg si at det kan ta mer enn et år å virkelig trives og finne akkurat de vennene og menneskene som gjør at du ønsker å bli værende