Jeg gikk til behandling i mange år. Sliter med kroniske søvnproblemer, har epilepsi, og diverse angstlidelser som har fulgt meg hele livet. Det har på flere måter ødelagt mange år av mitt liv. Brøt etter hvert fullstendig sammen på jobb og ble sykmeldt i ett år. Endte til slutt på AAP, gikk i en del tiltak og behandling på DPS i ca 6 år før jeg til slutt kastet inn håndkleet og søkte og fikk innvilget 100% ufør. Fikk legen til å skrive en henvendelse til NAV, som igjen ba meg fylle ut et skjema. Så ble alle mine papirer sendt til NAV-lege. Tok vel 9 mnd elns før jeg fikk innvilget uføretrygd. Opplevde hele veien for det meste stor forståelse fra NAV, men svært lite oppfølging.

Etter at jeg fikk uføretrygd, så har jeg snudd opp-ned (i alle fall for det meste) på livet mitt,og opplevd en markant økning i min psykiske helse og selvtillit. Jeg jobber nå for å komme meg ut i arbeid igjen, det vil ta tid, men jeg har en stadig større tro på at jeg vil få det til. Savner yrkeslivet og nettverkene man blir en del av der...

Jeg har også angst for lykkepiller og angstdempende medikamenter o.l, og legen har støttet meg i å ikke bruke disse. Har aldri prøvd slikt. Så det tror jeg ikke de nødvendigvis alltid vektlegger.

Du kan jo søke om 100% uføregrad om du ønsker det, så vil de evnt. sette ned uføregraden hvis de mener du ikke er 100% ufør. Men hvis du tror du kan jobbe 50% så betyr jo det at du tjener mer penger enn du ville gjort med 100% uføretrygd, tenker jeg. Hvis du er 100% ufør så tror jeg du kan tjene 40 000 kr før de begynner å trekke i trygden din. Beklager rotete innlegg. Er vel 1 time på overtid. zzzz