@Neptunia jeg tror jeg begynner å forstå hovedbudskapet ditt. Du mener vi er alle ansvarlige for vår egen fremtid. Og det er jo greit. Vi må ta tak selv om vi skal endre livet til det bedre, uansett hva som holder oss tilbake fra å leve det livet vi ønsker. Men det jeg føler du også mener er alle også er ansvarlige for fortiden. Slik du mener ts skal ta fullstendig ansvar og eierskap over sine problemer, også de økonomiske selv om de stammer fra et tilbakelagt stadie i livet hans.

Da tenker jeg at vi må se på hva som er viktigst her og ikke gå oss blinde i en form for rettferdighetsfølelse, følelsen av at folk skal steke i eget fett om de gjør noe galt. Er det viktigste at ts blir tilbakeført til samfunnet som en velfungerende person som kanskje får lagt bak seg alt som har pint ham tidligere slik at han på sikt kan bo for seg selv, forsørge seg selv og kan leve livet sitt helt på egenhånd uten bistand.

Om tilbakeføring er viktigere enn rettferdighet så bør man faktisk forsøke å se på hva kan man forvente en person på rock bottom klarer å takle av motgang. En person som ikke bare har psykiske plager, men som også har vært tung narkoman. Men som nå virkelig forsøker å endre livet sitt. For meg å deg er 40 000 kr ingenting å betjene. For en som kanskje lever på sosialstønad eller AAP så kan 40 000 kr i gjeld være umulig å betjene. Dvs at om det faktisk ikke er mulig å betale ned så bør faktisk gjelden slettes, slik at det ikke står å akkumulerer og vokser seg stadig større.

Jeg er enig med deg at vi må faktisk selv ta ansvar for en best mulig fremtid. Men jeg er ikke enig i at vi også skal holde folk personlig ansvarlig for deres fortid. Ting som har skjedd tidligere har som regel en årsak. Alle vet at Jeppe drikker, men hvorfor drikker Jeppe? Og det er her jeg mener at ting utenfor personers kontroll spiller inn. Vold, grov mobbing over tid, misbruk, omsorgssvikt, eller dårlige oppvekstvilkår, psykiske problemer etc. Det kan være så mangt som gjør at en person faller sammen eller havner i rushelvete. Og det er ikke vår jobb å dømme. Vi burde vise mer aksept og forståelse.

Tough love. Hva skal man si til det. Kanskje virker det på ungdommer som er på vei ut i en uheldig livsstil, der ungdommene velger dette av makelighet, latskap eller manglende ork til å ta tak i ting, eller til å fokusere mot et bestemt mål over tid. Men jeg har liten tro at tough love vil virke på de som allerede har opplevd omsorgssvikt, sliter med traumer, eller har forskjellige diagnoser. For det er jo ikke slik at de bare kan bestemme seg for å få det bedre. De kan ikke bare ta seg sammen. En ungdom som bare er så glad i spilling at det opptar for mye tid kan nok ta seg sammen. Mens en som spiller fordi det er den eneste merstringsstrategien de har som virker kanskje ikke klarer det uten at spillingen erstattes med noe annet. Altså er personen like langt, selv om kanskje selve spillingen er redusert så er det likevel noe som banker på og vil ut som personen forsøker å holde nede. Og kanskje blir neste strategi selvskading, rus eller noen annet ekstremt som kan døyve indre smerte.

Og her tror jeg det er viktig å forstå at det er forskjell på indre smerte. Alle har indre smerter nå og da. Det er kjipt om dama drar til fordel for en annen. Eller om du ikke får opprykk. Men likevel håndterbart og til å leve med. En som har indre smerte grunnet voldtekt, omsorgssvikt eller psykiske lidelser sliter på en måte som vel nesten må sies å være umulig for oss vanlige å forstå og fatte rekkevidden av. Den kan bli altoppslukende og ta over alt av mental kapasitet.

Så ja om vi kan gjøre livet til ts bedre og samtidig bedre hans sjanser til å få et bedre liv med å slette hans gjeld på 40 000 kr så er det en svært lav pris å betale for hjelpe et medmenneske opp av gjørma og få ham tilbakeført. Se stort på det så vil han ha nærmere 50 år i arbeidsfør alder å betale tilbake for den hjelpen via skatteseddelen om vi nå bare gir han den hjelpen han trenger. Det å slette gjelden hans og på den måten bidra til gjøre hverdagen han lettere akkurat nå når det stormer som verst er rett og slett en investering i fremtiden og en investering for hele samfunnet som sannsynligvis vil kaste av seg svært bra over de neste 50 år.