Dette var drittøft. Personlig er jeg mer fan av når blackmetallåter går over i partier hvor stemningen "åpner" seg, av mangel på et bedre ord. Hællvettes trøkkanes stilljheit har et riffparti hvor alt blir tight, der håpte jeg på at alt åpnet seg ala slik Immortal bruker å gjøre. Men for all del, dette var noe av det friskeste jeg har hørt av blackmetal på lenge. Ikke særlig innovativt dog, men denne sjangeren tror jeg ikke har mye rom for slikt heller