Det er viktig å skille mellom bevis som i proof og bevis som i evidence. Det er også viktig å huske på at hypotesen om den kristne/jødiske/islamske Gud er veldig spesifikk og angår ikke kun metafysikk, men også den fysiske verden. Denne Guden er allmektig, allvitende, uendelig god, utfører mirakler (midlertidige opphevelser av naturlovene), hører alles bønner og oppfyller mange av de, skapte universet inkludert solen, jorden og menneskeheten også videre.

Når det kommer til bevis, har det for eksempel aldri blitt påvist mirakler – hverken de påståtte dagligdagse medisinske miraklene, eller noen andre varianter. Det har aldri blitt påvist en verden utenfor det materielle. Det har blitt påvist at bønn ikke hjelper for å bli frisk raskere og oppleve mindre komplikasjoner i sykeleie, eller å unngå å bli syk. Det har blitt påvist at vi har utviklet oss gjennom evolusjon, selv om Bibelen hevder noe annet, og denne prosessen krever ingen Gud. Vi vet også at universet faktisk kan ha kommet fra ingenting, og hvordan dette kan ha skjedd, noe som gjør at vi ikke trenger Gud i forklaringen. Bare som noen eksempler. Dette er for det meste spor som vi må forvente at er der hvis Gud eksisterer, og de er ikke der. Det er ikke riktig det mange sier, at fravær av bevis (evidence) ikke er bevis på fravær, og dette er et eksempel.

I tillegg har man en rekke aprioriske, logiske motbevis, samt en rekke tilsynelatende uløselige problemer som det ondes problem, hvor det vi observerer falsifiserer en hypotese om en allmektig, allvitende og uendelig god Gud. Alt dette gjør at man kan konkludere over enhver rimelig tvil med at det ikke finnes en Gud.

Anbefaler i denne sammenhengen God: The Failed Hypothesis av Victor J. Stenger, som går mye mer i dybden på disse og flere ting.