Sitat av
Anonym bruker
Skjønner det, ville bare presisere at jeg vet jeg må ta ansvar for meg selv og helsen min, og at det kun er jeg selv som kan hjelpe meg. At jeg må være aktiv i behandling og jobbe med meg selv for at ting skal bli bedre. Jeg fører en slik "dagbok", jeg har en app der jeg logger når jeg har selvmordstanker, dager jeg er deprimert, hvordan humøret er og slike ting. Logger også vaner og uvaner, kosthold og hele den rekka der, da i grove trekk, ikke noe detaljert. I sommer hadde jeg en lengre, god periode som varte i noen uker, var vel i juli/august. Noe som er uvanlig, jeg bruker vanligvis å være langt nede på sommeren. Første året på lenge jeg har vært glad på sommeren. Hadde også en liten periode med hypomani (kutta ut Sarotex cold turkey, gikk på høy dose, samtidig som jeg slutta på p-piller noen uker før det). Beste dagene i hele mitt jævla liv omtrent. Og ja, dagen jeg våkna opp med den samme klumpen i magen og de vonde følelsene var virkelig helt forjævlig.
Jeg bruker noen ganger å skrive når jeg er langt nede. Så jeg har mye jeg kunne tatt med til en psykolog og vist til. Men jeg har aldri vist noen jeg kjenner i virkeligheten hva jeg har skrevet. Jeg syns det er skamfullt.
Innser at det høres ut som jeg ikke vil ha hjelp. Jeg veksler mellom å ville ha hjelp og fikse livet, og å helst bare finne en vei ut av det. I dag er en sånn dag der jeg tenker at livet ikke har noe for seg uansett, og jeg orker ikke forholde meg til det.
Det har jeg full forståelse for, og jeg kan relatere meg til det du beskriver her. Og det virker jo som du har god selvinnsikt, og det er veldig bra at du fører en logg for hvordan du føler det. Det tok mange år før jeg fikk satt ord på mine egne vansker men det ble rett og slett dag og natt når jeg endelig fikk den støtten og hjelpen jeg har hatt behov for så lenge jeg kan huske.
Man blir veldig gjerne tiltaksløs når det gjelder depresjoner, og min siste gang før jeg oppsøkte hjelp med full utredning var bestemmelsen om at jeg enten kom til å få hjelp eller så kom jeg til å gi opp med drastiske tiltak. Ikke vent for lenge, og jeg synes jo ikke at det høres ut som at du ikke vil ha hjelp - tvert i mot. Det er et steg å oppsøke råd og veiledning her inne, så kan du se fremover mot at du forhåpentligvis klarer å komme deg igjennom de stegene du har behov for.
Sitat av
Anonym bruker
Hadde også en liten periode med hypomani (kutta ut Sarotex cold turkey, gikk på høy dose, samtidig som jeg slutta på p-piller noen uker før det). Beste dagene i hele mitt jævla liv omtrent. Og ja, dagen jeg våkna opp med den samme klumpen i magen og de vonde følelsene var virkelig helt forjævlig.
Siden du beskriver det som høres ut som bipolar lidelse type 2 så vil jeg også si at det for de aller fleste er en veldig dårlig idé å begynne med antidepressive midler.
Det utløser gjerne hypomane perioder, og hvis man vet noe om bipolar så er det at når du går opp så kommer du til å gå ned igjen. Hvis en eventuelt skal behandles med antidepressive midler så er det oftest i kombinasjon med stemningsstabiliserende og antipsykotika.
Sist endret av Jokke; 30. november 2021 kl. 15:35.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.