Faen altså jeg sliter i kveld. Jeg er så lei av å hate meg selv, lei av å føle at ingen er glad i meg. Har skikkelig vondt i magen, hodet og det knyter seg i brystet. Vil bare skrike, vil bare ende alt. Lei av å gråte når jeg ser meg i speilet. Føler på så mye skam og akkurat nå er det innmari tung. Om jeg forklarer dette til legen, tror dere hen skriver ut beroligende til meg? Jeg er redd for at jeg kan finne på å gjøre noe «dumt» når jeg er slik. Har lyst å skade meg, men det har jeg hatt lyst til mange ganger, men er noen år siden sist jeg gjorde det. Vil bare gi meg selv juling fordi jeg syns jeg fortjener det. Jeg får panikk når jeg innser at jeg må være meg resten av livet.. Dette er ansiktet mitt, dette er kroppen min. Det er helt jæææævlig å vite og jeg er så bitter og føler at livet er så urettferdig ettersom jeg fikk ALLE de dårlige kortene, mens alle andre kvinner har mye fint ved seg, positive særtrekk osv. Jeg fikk ikke en dritt! Ikke en jævla dritt! Dårlige forutsetninger, dårlige kort, dårlig alt. I dag har jeg gått en lang tur, til og med blitt litt solbrent. Fått frisk luft. Kosa med en hund. Gjort alt jeg kan for å føle meg bedre, men nå i kveld smalt det.. Begynner å trøstespise også når jeg er slik.

Er ikke slik jeg vil livet skal være.. Årene går og jeg kaster det bort, jeg blir ingenting, er ingenting og har aldri vært noe. Faen