Jeg kommer til å stemme Rødt. Jeg er ikke akkurat noen tilhenger av den kjønnsløse kollektivismen man kan merke tendenser til i visse av de kretsene, men det finnes ingen andre solidariske partier (ettersom de fleste solidariske ikke passer inn i den parlamentariskdemokratiske tvangstrøyen). Det er rett og slett de eneste anstendige, og bare det viser jo hvor høyreorientert vårt samfunn egentlig er, når vanlig anstendighet og menneskelighet oppfattes som venstrevridd.

Jeg får innimellom dog litt lyst til å stemme Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, for å fremskynde prosessen litt (ting vil jo gå til helvete, ganske snart, økonomisk og klimatisk), men jeg klarer ikke. De gjør meg kvalme.

Angående å fremskynde prosessen, så er det naturligvis i betydningen (det statlige) samfunnet slik det ser ut idag, med håp om en tilbakevending til mere autonome, agrare tilstander, hvor ingen har en herre de ikke vil ha. Føydalkommunisme?