Alle har sine grunner til å ikke være så utadvendte og sosiale med fremmede mennesker. Noen har kanskje psykiske plager som angst, stress, panikkanfall, depresjon og lignende. Noen kan være veldig paranoide med god grunn. Andre har rett og slett bare lyst til å være i fred, og har nok med det de driver med. Alt har sine grunner, og jeg personlig mener at det går veldig mye på enkeltindivider enn bare vår kultur i Norge. Har man litt sosiale antenner vet man som regel hvem, når, hvor og hvilken situasjon man skal innlede en samtale. Av og til går det automatisk. Har sett mamma gjøre det titt og ofte, og alltid ender samtalen i et smil.