Forsøker meg på en slags historisk analyse for den sosiale kulturen i Norge i dag. Svaret er selvsagt ikke der ute, men vi kan konstruere en brukbar modell med historisk empiri. Hvis vi tar utgangspunkt i at premisset er gyldig, og nordmenn er mer tilbaketrukne enn andre (i bunn og grunn europeere), vil dette vise seg i landets historie.

Her treffer vi til en viss grad - Norge opplevde en relativt sein industrialisering, noe som videre gav en sakte og moderne urbanisering. Mens resten av Europa opplevde modernisering siden begynnelsen av 1800-tallet (samtidig som byen har vært sentral kulturelt lenge før dette), fikk Norges bønder inntil nylig sin bygdesentrerte kultur totalt nedrevet. I Europa eide man en bykultur, i Norge lot ikke den bondske bygdeoppfatningen seg adoptere til byens forhold, og man utviklet en kjølig distanse til omgivelsene, med et hardt fokus mot det som ligner bondegårdens tilværelse - kjernefamilien.