Sitat av
Jokkerella
Àyo, starter med å si at jeg homse selv. Ja, homse er kanskje ikke det peneste ordet å bruke, men sånn er det.
I min oppvekst og faktisk opp til ganske nylig så har jeg opplevd en god del homo''fobi'' - dvs. fysiske og verbale angrep, trusler og det som føres med.
Det her er forresten ikke noe innlegg i forsøk av medlidenhet, så hold your horses. Grunnen til at jeg vil åpne for en debatt om det her er fordi jeg lurer på hvilke holdninger som representeres her inne? - Ikke vil jeg starte noe unødig her, forventer at svar kommer av respekt og en god dialog.
I og med at jeg har opplevd det, også ganske nylig, så finner jeg det ''pinlig'' å diskutere eller innrømme at jeg er homo. Den siste hendelsen skjer mens jeg er på jobb i en butikk, hvor tre voksne menn setter seg utenfor butikken for å spise lunsj og kanskje se på damene som jobber hvor jeg jobber -> de kommenterer høylytt at det er en dude der inne, som den eneste mannen skjønte jeg jo at det var snakk om meg men jeg prøvde å ignorere det. Så kom det, først var det kommentarer på hver bevegelse jeg foretok meg og til slutt ender de faktisk opp med å kalle meg en jævla bøg. Ikke at det her såra meg eller noe sånt, det overrasket meg mer enn noe annet fordi jeg er et voksent menneske og forventer virkelig ikke det i en av Norges største byer.
Det tok en litt dramatisk vending, i og med at jeg var på jobb så valgte jeg naturligvis og ikke reagere, selv om jeg ble skikkelig stressa og begynte å miste ting i gulvet fordi, helt ærlig, jeg begynte å skjelve. Vet ikke helt hvorfor, men jeg skjalv.
Jeg tar meg en liten tur på bakrommet, der sitter sjefen og h*n spør om det går bra, sikkert fordi jeg så ut som jeg hadde sett et spøkelse eller kanskje fordi jeg hadde et ansikt fylt av sinne.
Så jeg forklarte situasjonen, og de endte opp med å bli utestengt fra senteret. Lmao.
Spørsmålet er da; er det sånn at dere er kjent med homo''fobi'' i deres omgangskretser eller miljøer rundt omkring? Kan ikke si at jeg er redd for å 'være meg selv' men kan fortelle deg at jeg gjør det jeg kan for å holde tilbake på det så godt det lar seg gjøre - fordi. Vet ikke helt hvorfor, men fordi.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.
Ja, jeg er godt kjent med at homofobi finnes, men det er i all hovedsak fordi jeg kjenner homofile og vet hva de opplever. Dette er nemlig sånne ting man ikke legger merke til når man ikke opplever det på kroppen. Kall det straight privilege eller hva du vil. Skulle jeg svart på hva
jeg opplever rundt meg, så ville jeg svart nei. Javisst er det folk som bruker flåsete sjargong og noen utskudd finnes det sikkert som hater homoer også, men nei, jeg ser ikke mye homofobi rundt meg. Og så vet jeg likevel hvor vanvittig mye total uakseptabel dritt folk opplever hvis de er åpent homo, og særlig om de skiller seg ut i stilen. Eller gud forby, trans. Fra blikk og små mikroaggresjoner til rett og slett vold og trusler, som du beskriver at du har opplevd. Det gjør meg rasende, og jeg skjønner det ikke. Jeg begriper ikke hvor den aggresjonen og det hatet kommer fra.
Jeg skjønner at du ikke vil fremstå selvmedlidende her og ikke skriver dette for sympati. Men den reaksjonen du beskriver, det at du ikke opplever at det går inn på deg emosjonelt, samtidig som du får en fysisk reaksjon med skjelving, det høres ut som en traumereaksjon for meg. Det er seriøst skadelig, dette her. Det skader folk.