Sitat av
Benzoneboy
Jeg er frustrert fordi jeg er lærling og sliter meg ut for en lussel lønn. Jeg føler meg som en slave. Jeg trener som bare faen og har en fysikk de fleste kan bare drømme om. Ingen komplementere det, mens lars som bare så vidt har sixpack blir alle sammne ''wtf bro du ser heilt syk ut''. Ingen har sakt noe som helst hygglig til meg pga jeg er så ''creepy'' og tilbakestående.
Det er ingen som ser hvor langt jeg har kommer til tross alt diagnosene mine. Jeg får ingen annerkjenning for alt jeg har klart å gjøre tross diagnosene min. Ingen ser mitt slit og hvor langt jeg har kommet.. Jeg har egen leilighet og jeg gjør alt selv, vasker tøy, lager mat fra bunnen av mens de fleste på min aldre er på FHS, har nok et friår eller bor hjemme hos foreldrene og røyker hasj. De kommer til å ha en bedre framtid enn meg pga de har foreldre med kontakter, alle andre ser på dem og tenker at de har jobbet hardt for å komme dit.
Jeg jobber i et sammfuns kritisk felt. Men det er ingen som ser det. Ingens ser at jeg faktisk er i stand til å ta tak i ting og gjøre disse tinga bra.
Det er at jeg ikke får noe annerkjenelse for alt jeg har gjort og at jeg føler meg ussynlig som dreper meg fra innsiden. har ikke noe å si hvor hardt jeg jobber eller hvor mye jeg har blitt bedre på som soialisering så vil jeg alltid blir husket som han ''creepy retarden''
Det er jævla vanskelig når man føler seg usynlig, jeg har vært det hele livet selv. Jeg blir aldri invitert på noe som helst, jeg er alltid den som må holde vennskap ved like for ellers så blir jeg glemt osv osv. Det er vel 5 måneder siden sist jeg fikk en melding/SMS ifra noen uten at jeg har sendt de noe først for eksempel.
Det at du føler folk ikke ser alt du jobber med er nok pga norsk væremåte. Folk i Norge er elendig på å gi komplimenter eller ros, og å motta dette. Spesielt i jobb sammenheng, sånn som jeg ser det så tenker folk bare "du er på jobb" og går utifra at du bare gjør det du skal og så lenge alle gjør det de skal (så de ikke merker noe negativt ved sine oppgaver) så tenker de ikke noe over det og går videre i sin egen lille boble. Nordmenn er flinke til å klage, men ikke til å gi ros.
Men: be the change you want to see. Jeg har merka det godt selv, at hvis man er flink til å gi ros og løfte opp andre så er det mye større sjangs at de gjør det tilbake. Jo mer folk tenker positivt om deg, jo mer populær blir du også. Det er jo ikke sånn at folk automatisk blir populære i sin sirkel, det er årevis med arbeid for å få folk til å tenke så positivt om den personen som mulig.
Du omtaler deg selv som en "creepy retard", og det er noe du burde prøve å slutte med. Hater man seg selv så merker folk det. Prøv å tenk mer positivt om deg selv, gi deg selv den klappen på skulderen du burde for alt du har oppnådd. Et intenst selvhat vil ikke hjelpe deg på noen måte, men heller tvert imot. En liten øvelse jeg gjør for å kvitte meg selv med mitt ekstreme selvhat er å skryte til meg selv før jeg legger meg, hvor jeg tenker over alt det positive jeg har fått til i løpet av en dag. Det fungerer greit for meg, men dette er arbeid som vil ta tid. Jeg har brukt årevis for å bli bedre, og jeg kommer nok til å måtte jobbe i flere år til.
Når du hele tiden har et negativt tankesett om deg selv blir det en selvoppfyllende profeti.
Du har jo lagt grunnlaget for et liv jeg og mange andre bare kan drømme om! Utifra det du har skrevet, så gjetter jeg at du er fortsatt er veldig ung, ville gjetta at du er rundt 20. Fortsetter du å jobbe såpass hardt vil du oppnå dine mål uten tvil. Plutselig sitter du der med stor inntekt og alt du har hatt lyst på imens "Lars" og de andre som ikke har jobbet for noe som helst ligger igjen i gjørma og gråter.
Tror nok du kunne hatt godt av å prate med en psykolog, men det valget må du stå for selv. Det er viktig å få ut litt av det man tenker på en gang i blant, det letter litt på trykket i toppen. Husk på at det ikke er et nederlag å søke hjelp, det viser heller hvor langt man er kommet når man tørr å la noen slippe til.
Hva du får ut av denne tråden er opp til deg, prøv å ikke sette deg selv på bakbeina for å stritte imot, prøv heller å faktisk tenke over litt hva folk faktisk skriver, det hender jo at folk kommer med noe smart også.