Har du noen du er trygg på som du kan snakke med om disse følelsene? Det er veldig viktig, ellers anbefaler jeg deg å gå til fastlegen din, forklare hele situasjonen og spørre om psykolog.(nei det er ikke feil å oppsøke hjelp)

Dessverre er forhold, jobb og bygging av nye relasjoner vanskelig for folk med aspergers, og det vil være nødvendig å ha noen å prate med i blant for å ikke la disse negative tankene som du har rundt eget liv og egne muligheter styre handlingene din og selvtilliten din for mye. Tror du rett og slett trenger noen til å minne deg på at du må være deg selv, og at andre ikke er bedre enn deg på tross av at de kanskje innbiller seg det selv.

Reint personlig tror jeg det finnes et mye mere bredt og nyansert spekter av autisme enn vi selv har insett. Å stemple noen med lett autisme som en diagnose for tidlig tror jeg kan være ødeleggende for personen det gjelder, men ser likevel helt klart hvordan problemene først blir veldig store når alle skal bli "normale" voksne. Jeg tror vi som samfunn er alt for flinke til å diagnostisere og støte ut folk i stede for å se de som den ekstra ressursen de kan være.

Veldig godt sagt, men ikke helt riktig vel? Fysisk sett finnes det lettere og tyngre muskelsykdommer, totale lammelser, skader man kan forbedre osv. Du sier jo selv at du føler deg utenfor hos Minecraft og crocs folket, og utenfor hos "normale", men hvis det ikke finnes et spekter er du vel enten Minecraft-klær-autist, eller "normal"?

Hvis arbeidsgiver stempler deg som "for spesiell" for å jobbe der vil du ikke jobbe der heller. Det kan jeg love deg. Om arbeidsgiver sier vi "snart" lander på en beslutning i et halvt år vil du heller ikke jobbe der. Den typen folk er du rett og slett for god for, og det vil være slitsomt å forholde seg til noen som selv tror de er "normale" eller mener at "spesiell" nødvendigvis er en negativ ting. Kan man ikke leve med "spesiell" om personen lærer fort og nerder jobben sin slik mange autister gjør? Nei da har de heller ikke fortjent annet. Har sett lagersjefen i en tidligere bedrift være så begeistra for et spesifikt kokainhue at det må ha blitt vått i buksa hans, men det han ikke vet er jo hva det koster denne personen både økonomisk og helsemessig i lengden å dra en liner før hver lunsjpause. Det kan faktisk være resultatet av å se etter perfekte folk. Det er ikke holdbart i lengden i det hele tatt... Det er jobben som burde vurderes?!?! Ikke hvordan man er skrudd sammen? Blir så jævlig oppgitt av det opplegget der.

Har selv blitt spurt rett ut om jeg er en "snåling" på jobbintervju. "Alle er vi vel litt snåle, men hvordan det?" "Snålinger det har vi nok av, så vi trenger ikke fler!" "Neinei dere får kose dere sammen, dere som er normale, hade!" Priser meg lykkelig for det nå, så slapp jeg å være underbetalt samtidig som jeg jobbet med betong hele jævla dagen. Dessuten veit jeg jo at jeg er snål, så hvis de har planer om å lage et problem av det allerede før de har rukket å finne det ut selv vil det i hvert fall være dødfødt. Det finnes da så mange andre underbetalte yrker der ute hvor man kan krangle om hvordan plasten skal legges på eller hvor i hælvette den jævla pallen skal stå, for faen...

Når det gjelder tinder så gjør du nok mye riktig, men prøv å ikke bare still spørsmål for å bli kjent. Misforstå meg rett, vise interesse for den andre personen er kjempe positivt, men husk at du ikke er en reporter og at hun ikke er et intervjuobjekt. Prøv å send noen memes du selv syntes er morsomme, for å finne ut om dere deler humor, prøv å forklare litt hvem du er, hva dagen din går ut på. Uansett vil det være mange avvisninger og ghosting der. Det er en kombinasjon av mengdetrening og flaks. Så ikke ta det tungt, det er helt normalt for både normale, unotmale og autistiske folk.

Håper du har noen å snakke med om dette?!