Opplevd det hundrevis av ganger. Jeg forstår jo at det er giftig og skadelig. Men det er som at alkoholen polstrer seg rundt angststrålene og sløver de ned. Det er så ufattelig deilig å sitte der og kjenne at du faktisk lever og kan betrakte livet, menneskene og alt rundt uten å kjenne på frykt, noia og angst. Det triste er jo at det finnes jo ikke noe lignende som edru. Selv om jeg jobber strategisk med meg selv, setter meg selv i angsttriggende situasjoner osv...så finnes det virkelig ikke noe som kan sammenlignes med den følelsen man får som full hvor det kjennes ut som alkoholen tetter til de følsomme antennene og gjør at du faktisk kan leve som alle andre og nyte livet. Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre som edru og nykter for å oppnå den samme roen? Den er jo virkelig fuckings fantastisk. Og jeg blir lei meg av tanken på at jeg kanskje aldri skal kjenne den igjen...