View Single Post
Korte versjonen;

Født og oppvokst i den norske "kjernefamilien". Ingen nevneverdige utfordringer, etter det jeg kan huske.
Var et stort idrettstalent i min ungdom, utsiktene mine var veldig gode.
I slutten av tenårene kom jeg utfor en alvorlig ulykke, med påfølgende operasjon og en lang periode med smertehelvete og rehabilitering. Jeg ble sterkt medisinert (hovedsaklig med morfin preperater og tramadol).

Kom meg aldri tilbake på samme nivå.

Startet på høyskole å festet som alle andre studenter og var happy med det.
Når jeg tenker tilbake, var jeg som regel alltid han som drakk raskest og han som alltid ble fullest.

Så var det fotballkamp på tirsdag, (med øl) så quiz på tordsag (med øl) og så var det ..

Brått var jeg voksen (27 år) med bachelor-utdanning og jobb. Var dog ikke lykkelig og jeg har tidvis vært dypt deprimert i flere perioder. (Gikk i behandling og fikk medisiner for det)

Helgdrikkingen forflyttet seg til hverdags drikking. Par øl mandag for å reparere, par øl tirsdag fordi, og par øl fordi. Ble tilslutt en jævlig ond sirkel, og heldigvis tok jeg grep før det gikk alt for langt.