Tidlig fortvilelse over familie- og generell oppvekstsituasjon. Men egentlig så var det tilfeldig. Jeg hadde ikke gått i spader og fått sammenbrudd hvis alkohol plutselig forsvant fra verdens overflate.

Nå skjedde det en hendelse denne helgen som gjør at jeg har bestemt meg for å slutte nå, for resten av livet. Slo hodet ganske hardt og jeg mistenker det ikke var så langt unna fra enda verre skader. Så det nytter jo ikke å fortsette sånn. Så derfor er det logisk å slutte mens leken er "god".

Jeg har sett det som en avhengighet på den måten at det har vært en måte for meg å avreagere på, med musikk, chat, spill og husarbeid. Men drikker altfor mye når jeg setter i gang. Det har vært problemet.

Grunnfilosofien for slutt er at det er urettferdig at jeg skal kaste bort livet mitt fordi jeg er født med uheldige oppvekstvilkår. Og alkohol hjelper ikke saken.