Beklager hvis dette lyder litt spydig, men er det tull? Begynte selv å røyke pipe pga. speidern omtrent et år senere tidspunkt, men sprit? Var det pf som hadde med på tur? Fortell mer!

Bra det går bedre nå!

Jeg har aldri vært ekte alkis, men tror jeg har vært på veg ned den vegen det siste året.
Etter et veldig vondt brudd med en dame i fjor høst begynte jeg drikke mer og mer helt til det plutselig var 3-4 halvlitere i hver dag i uken. Hele jula var jeg enten full, på veg til å bli full, eller bakfull. Måtte reparere julaften for å takle selskapet. Jeg vet ikke om familien min fanget det opp, for hos oss er julen en periode med mye alkohol på bordet (uten at jeg noen sinne har opplevd at noen var noe mer enn litt brisne), men utti januar innså jeg at dette ikke kunne fortsette og begynte hos psykolog.

Der snakket vi nesten ikke om drikking, men jeg fikk jeg ned drikkingen i uken. Likevel var det sånn at hver eneste helg satt jeg alene hjemme og drakk, ikke helt forferdelig mye, men nok til å bli ganske god og brisen, og ikke for å hygge meg, men for å skru av hjernen litt. Denne sommeren drakk jeg omtrent hver eneste dag jeg ikke hadde morgenvakt dagen etter.

Nå begynner ting å roe seg, har fått ryddet litt oppi hodet, og det virker ikke spesielt fristende å drikke så mye. Hadde planlagt en skikkelig fyllekule på årsdagen for bruddet, men føltes liksom ikke nødvendig lenger.

Jeg tror at hadde det ikke vært for at jeg har fått mye god støtte fra de rundt meg, og fikk sjansen til å jobbe litt med de tingene som fikk meg til å drikke så kunne dette gått ganske ille.