Det er aldri for seint å styre livet sitt på en annen vei og bli kvitt avhengigheten, men man må ville det NOK. De fleste som vil slutte vil slutte men syntes det blir for pes og belastende til å gjennomføre det. Man må gjennom abstinenser, frustrasjon, ubalanse og rett og slett tap av identitet og å finne en slags ny identitet for føles jo jævla rart å trives som normal når man har vært mest rusa , og bare det å være rundt andre folk kan føles helt malplassert og gi sosial angst osv så det er mye som gjør at mange gir opp på veien og føler seg tryggere og mer som "seg sjæl" når de har rusen. Så du må ha en sterk og målretta viljestyrke og jeg skal garanterte deg at når du har klart det og vært rusfri et års tid så kommer du til å takke deg selv og ha det mye bedre med deg sjæl psykisk og praktisk, begynne å trives som et menneske uten å være rusa og sakte men sikkert finne inspirasjon og bli kjent med din "nye identitet" og forme et nytt og bedre liv derifra.

Når man bruker rus som en flukt så er det viktig å ta tak i de bakliggende problemene så for å øke sjansen for at du klarer å fortsette å være rusfri er det avgjørende at du starter i behandling hos psykolog også og virkelig går inn for å endelig nøste opp og knyte opp knutene dine... Man kommer ikke noen vei av å sitte å fortelle at livet suger fordi alt er dritt og man har vært utsatt for dritt så fuck alt, eller ved å ha en innstilling om at "nei jeg har prøvd alt og det der er ikke noe for meg". Man må gå ordentlig inn i seg selv og du med PTSD må gjennom en ganske smertefull og skremmende selvransakelse, traumer er lettest å fortrenge og skyve unna men du får ikke forma en trekloss ved å skrape med neglen på overflaten, man må pusse ned lag for lag og tillate seg å være sårbar å fortelle om hvordan man opplevde og opplever det traumeutløsende følelsesmessig når man tør å kjenne ordentlig etter og i noen tilfeller må man også trigge seg til å gjenoppleve traumene. "Helene sjekker inn" på NRK nett tv har en episode med traumebehandling på Modum Bad og jeg leser du skriver du har vært innlagt før men har det vært mest et oppholdssted eller et aktivt behandlingssted? Det er forskjell på institusjoner..

Godt samarbeid med lege og psykiater så du får medisiner som funker bedre for deg så du minsker behovet for selvmedisinering er og viktig. Du klarer det om du vil og du vil aldri angre på om du klarer det! Men om du blir i rusen så vil du sitte år etter år å erge deg over at du fortsatt sitter i det.... Lykke til, har trua på at alle med sterk nok vilje klarer!