Jeg klarte å ta fentanyl i ca ett år uten å bli avhengig. Så ble det en gang i uka, så ble det tre i uka, så annenhver dag…og før jeg kunne si fyrstekake med majones var jeg junkie. Det trodde jeg selv aldri kom til å skje. Ikke med meg nei! Jo det skjedde.

Finnes ikke noen mellomting for de aller fleste. . La være helt, eller en vakker dag (skjer garantert), mist kontrollen du trodde du hadde og bli en real live junkie, og ta’n helt ut. Med alt det medfører av super morsomme og kule opplevelser, som soving på rare plasser, nodding bak rattet slik at man kjører av, aner ikke hvor bilnøklene er, jo den er jo solgt. Faen da. Sammen med alt annet du har av verdier. Solgt på Finn til spottpris. Opiater er tross alt viktigere syns hjernen din som nå har downs syndrom. En avhengighet jeg kun hadde ønsket på min verste fiende.

Og abstinensene…jeg kjenner jeg svetter bare jeg tenker på det. Du kjenner den begynner å melde seg, og du er fullt klar over at snart er du i en world of pain. Men denne gangen skal jeg ikke sprekke. Ikke hvis det ikke blir for hardt da kjøper jeg noe opiater til å roe meg ned på (spøker)