View Single Post
Dette har jeg vært igjennom, i min situasjon ble det ikke bedre. Ikke en gang etter at det ble slutt.

Jeg begynte å snakke med kompiser om dette. Ved en tilfeldighet så overhørte også en kompis av meg en telefon samtale mellom oss der jeg fikk en skikkelig kjefteskur, fortalte på slutten av samtalen at dette hørte ******.

Neste stopp var familievernkontoret, mange samtaler. Jeg trengte egentlig bare å sitte der, si minst mulig og la henne sitte der å fortelle om sin forskrudde virkelighet. Endte med at hun avsluttet hele terapigreia og forholdt seg rolig mot meg.

Så fort det begynner å murre nå så bestiller jeg time hos familievernkontoret, det er ingen tvang å møte opp, men det kan virke rart å ikke ville prøve i en evt rettsak om fordeling og samvær med barnet.

Vet jo ikke hvor du har tenkt det med dette forholdet, men hvis dere ikke er noe særlig bra for hverandre så er det ikke noe videre sunt. Ikke for dere og ikke for barnet.

Jeg vil ønske deg lykke til. Send gjerne pm så vil jeg svare og hjelpe deg så godt jeg kan. Det er få jeg unner det jeg opplevde.