Plutselig kaster jeg meg ned på kne
Og sier "Tell til tre, også blir du også med"
Du svarer "Ke? No skjønner jeg ikke"
Men du kan se at jeg mener det
Så du sier "1, 2, 3" før du kaster deg ned
En fyr går forbi, men vil ikke se
Kanskje han skjønte hva som skulle skje
"Er du helt muslim, skal vi begynne å be"
Sier du til meg og begynner å le
Jeg begynner ikke engang å smile
Og da først er det du klarer å innse
Hvorfor jeg hadde en slik idé
Du sier "Please, kan jeg begynne?"
Jeg svarer bare med å nikke
Så du fester grepet
Vi måtte jo trene
Hvis vi ville vinne
Norgesmesterskapet
Vi ville jo ikke såre, men han så så dum ut på håret
Så vi knakk sammmen i latter og slo oss på låret
Jeg kjente at fra øyekroken rente det en tåre
Vi klarte virkelig ikke skjule følelsene våre
Men det var jo tross alt Kåre
Så vi visste at han tåler det