Qon: Jeg har sjelden lest et innlegg som så til de grader går imot alt jeg står for, men jeg velger å holde meg til dette punktet:
Hvorfor er du ikke interessert i å finne ut hvordan verden egentlig fungerer? Verden er et fantastisk sted, og mengden ubesvarte spørsmål er uendelig! Takket være den vitenskapelige metode har vi som art så vidt klart å krafse litt i overflaten av vår bunnløse uvitenhet, og det lille vi har oppdaget har gitt oss det samfunnet vi har i dag. Hver gang vi oppdager noe nytt så blir verden et enda mer fantastisk sted! Hva er da vitsen med å sitte og finne på nye ting? Selv om du ikke er så opptatt av å ha en korrekt oppfatning av virkeligheten, så kan du ikke ignorere at de vitenskapelige forklaringene alltid er vakrere, mer elegante og på alle tenkelige vis fantastiske enn religiøse påfunn og konspirasjonsteorier. "Bli lys!" etterfulgt av "lag en mann og gi ham ei dame" er jo platte og patetiske forklaringer når vi sammenligner de med Big Bang og evolusjonen.

Derfor: Hvis du selv vet at du ikke vet, hvorfor vil du ikke da forsøke å lære deg mer? Du fremstiller ignorans som en positiv attributt, og avskriver fagkunnskap som sneversynt dogmatisme. Men det er fullstendig motsatt! Det handler ikke om å sitte på svarene, det handler om å kunne stille de interessante spørsmålene. Det kan du ikke gjøre uten naturvitenskap. Kunnskap skaper kreativitet.

Hvis du vil kaste bort tida di på konspiratoriske fjols som Hans Gaarder, så for all del. Det kan være lærerikt å bivåne en slik seanse. For meg virker det imidlertid som om du reserverer din skepsis mot... skepsis. Jeg kan dessverre ikke forestille meg en måte hvorpå du kan være mer lukket til sinns.