Hva skal vi med slike folk? Hvem skal redegjøre for hvem som er umulig å rehabilitere? Hvem skal dra linjen? Er det psykologer som skal synse i vei?

Det virker som om du argumenterer med følelser og eksemplifisering av hvor grusom forbryterne er og "om det var din egen mor" som var offeret. Jeg stiller meg bare spørrende til hva som er hensikten med å faktisk ta livet av disse? Er det hevnspørsmålet? De mest grusomme mennesker er også mennesker som har rett til å leve. Ingen har rett til å ta liv, og de som gjør det bør bures inne, og det på forvaring om det er fare for gjentakelse. Vi må ikke bli som morderne ved å ta hevn på dem.